MORS ØNSKELISTE

24. jun, 2015

På mine vandringer treffer jeg en del ungdommer som streifer rundt i indre bykjerne eller bare henger på Torgallmenningen.

Mange som bare har det gøy, uten at problemer oppstår.

Der er også enkelte som har store problemer, og noen som kanskje står i fare for å pådra seg vanskeligheter:

1. Narkoselgere som selv er avhengige av heroin.
2. Narkoselgere som ennå ikke bruker heroin, men som har begynt med sprøyter.
3. Narkoselgere som "bare bruker hasj og piller, og aldri skal begynne med sprøyter"
4. Kjøpere som handler til seg selv og noen nære vnner
5. Kjøpere som handler til eget bruk og ikke selger, men av og til spanderer på noen.
6. Undommer som så vidt har forsøkt narkotiske stoffer, og som bare bruker en gang i blant, når noen spanderer.
8. Spenningssøkende og eller ensom ungdom som ikke har ønske om å prøve nark, men som henger med noen som vil det.

I alle disse gruppene kan man påtreffe noen unge med tilknytning til Barnevernet (på rømmen, eller bare litt ute av kurs i forbindelse med at de er her på besøk eller samvær).
Det er også barn ned i 14 år i samtlige av disse gruppene, men de yngste blir jo vanligvis hanket inn når politiet ser dem.
Av og til får jeg høre at en av dem er gravid.
Aldersspennet varierer en del, men der er alltid noen som er eldre og mer erfarne i rusmiljøet, som har kontakt med dem, med den risikoen som det medfører.

Mange foreldre jobber mens barna har ferie, så de klarer ikke passe tenåringene sine så godt som de ønsker.
Vi kan ikke nekte noen å være på Torgallmenningen, men vi kan gjøre noe:
Vi kan ta oss en liten vandring og Bry Oss om det vi ser.
Å være tilstede og bry seg betyr mye mer enn mange forstår.
Hils på ungdommene og slå av en prat.
Spør gjerne hva de ville ha gjort i sommer hvis de kunne velge.
Gå sammen om å invitere et par av dem på en seiltur, en fjelltur eller noe annet som ikke er så dyrt å få til.
Og så håper jeg at alle som har mulighet for å tilby en ungdom en liten sommerjobb, selv om den varer bare et par dager, gjør akkurat det.
Kanskje blir DU en som bidrar til at en ungdom fullfører utdanningen sin i stedet for å ødelegge for seg selv.

   God sommer! 

31. des, 2014

Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe  én.

Når alle hjelper én,

blir ingen nødt til å kjempe helt alene.

♥ ♥ ♥

18. sep, 2014

 

 

 

 

 

  ♥ ♥ ♥   SOLIDARITET  ♥ ♥ ♥

 

er et av de vakreste ordene jeg vet.

Hva skjedde med solidariteten da vi ble rike?

Solidaritet handler ikke om at alle skal få . . .

hvis de er flinke nok

eller lure nok

Solidaritet handler om at jeg vil ikke tåle så

inderlig vel . . .

den urett som ikke rammer meg selv

Arnulf Øverland ba oss å våkne opp før det var

for sent

Har vi råd til å vise solidaritet når noen sliter

i dette landet?

Jeg mener at vi i hvertfall ikke har råd til å

la være,

for prisen kan bli veldig høy.

La ikke politikerne eller fagbevegelsen ha

monopol på dette viktige ordet.

La oss gjenopplive virkelig solidaritetsånd

blant vanlige folk i vanlige familier

i alle fellesskap som vi deltar i

slik at ingen står helt alene

 

 

5. feb, 2014

Tenk om vi kan få et ombud for

rus- og psykiatripasienter.

Det hadde det vært mening i . . .

Da hadde kanskje ansatte i helsevesnet og NAV

blitt flinkere

til å følge lover og retningslinjer . . .

22. jan, 2014

 Manglende tiltro til den rusmiddelavhengiges iboende resurser preger ofte debatten om sprøyterom og avkriminalisering.

 Det er IKKE SANT at det er umulig for en "sliten, tung narkoman" å oppnå en rusfri fremtid.

Men det er sant at det krever langvarig innsats og riktig hjelp for den enkelte, og mye av hjelpen bør gis av folk som har klart seg noen år etter å ha avsluttet langvarig rusmiddelmisbruk.

 Det er IKKE SANT at de fleste som utsetter seg for infeksjoner gjennom sprøytebruk og urene stoffer i Bergen, er heroinavhengige.

Mange injiserer Subutex eller Dolcontin, uten å ha hektet seg på heroin først, og mange flere injiserer amfetamin og eller metamfetamin.

I denne gruppen er mange i arbeid, har ansvar for egne barn, og kjører bil. Det sier seg selv at de ikke vil "røpe seg" ved å oppsøke et sprøyterom eller et sprøyteutdelingssted.

 Det er heller IKKE SANT at man ikke kan havne i livsfare ved å innta andre stoffer enn heroin.

 Infeksjon på hjerteklaffene, blodpropp, kramper med fare for hjertestans og blodforgiftning er kjente tilstander blant mennesker som mener at de ikke kan fungere uten "speed", gjerne i en kombinasjon med Rivotril for å oppnå nattesøvn.

 Mange av dem som har hektet seg på GHB eller GBL, utsetter seg for større dødsrisiko enn en heroinavhengig, fordi der ikke finnes tilgjengelig motgift.

 De forsøker gjerne å "bare bruke det i helgene", men lett tilgjengelighet, ved at det er enkelt å fremstille, billig ved kjøp og lett å skjule et jevnt, lavt inntak, fører ofte til at det raskt blir inntatt mange ganger pr døgn.

Dette kombineres også ofte med jobbing, kjøring og ansvar for barn.

 OPPSØKENDE VIRKSOMHET er veien å gå når det gjelder å skape kontakt med dem som trenger hjelp med rusavhengighet.

 RASK TILGANG til behandlingsplass og tilstrekkelig lang døgnbehandling kan redde mange liv.

 ETTERVERN og godt samarbeid med pårørende kan bidra til at mange flere kommer seg i jobb og finner seg en meningsfylt plass i samfunnet.

 LYTT TIL PASIENTER som ønsker å starte på nytt et annet sted enn der de har ruset seg i mange år.
Det er SANT at miljøskifte kan hjelpe for mange, forutsatt at ønsket kommer fra pasienten selv.

 TVANG i form av tilbakeholdelse i institusjon bør tilbys alle som ønsker det, og det er faktisk en del unge rusmiddelavhengig som foretrekker det fremfor for eksempel LAR, fordi de tror at etter et avtalt tvangsopphold er de klare for en vanlig døgnbehandling med påfølgende ettervern og sosial integrering.

 ERFARINGSKOMPETANSEN til dem som har klart å leve rusfritt noen år, etter avsluttet, langvarig rusmiddelmisbruk, må bli brukt i mye større grad enn tilfellet er nå.