MORS ØNSKELISTE

3. des, 2013

Et bemannet venterom med åpen dør når alle andre dører er låste

ikke luksus,

bare en stol å sitte i uten å bli utskjelt og jaget videre . . .

Kanskje varmekabler i gulvet slik at skoene tørker

mens føttene får tilbake følelsen

Ikke servering,

men kanskje en klem, et ekte smil og

noen som lytter en liten stund . . .

Ikke luksus, bare overlevelse . . .

16. okt, 2013

Tiden er inne for å splitte LAR i minst tre grupper:

LAR Junior, LAR Jobb og LAR Senior.

 

1. LAR Junior må gi omfattende individuell hjelp i tett forpliktende samarbeid med resten av hjelpeapparatet rundt personen, enten aktørene er offentlige, private, ideelle eller pårørende.
For disse yngste må målsettingen være å oppnå et meningsfylt rusfritt liv, selv om det krever flere års innsats.

 

2. Lar Jobb bør gi folk aktiviseringshjelp i forpliktende samarbeid med aktuelle aktører, om nødvendig med tidsavgrenset personlig assistent. Målet må være sosial integrering, hel- eller deltidsjobb og motivering til nedtrapping og avslutning av medikasjon på lang sikt, men ikke før pasienten mener at hun eller han er klar for det.

 

3. Lar Senior bør være for dem som av helsemessige grunner ikke kan regnes som aktuelle kandidater til vanlige jobber. De bør få et tilbud som er nesten umulig å falle ut av, men selvfølgelig straffeforfølges på vanlig måte ved salg av medisinene sine.

For de fleste i denne kategorien vil det være aktuelt med et bemannet og assistert botilbud hvor medisiner deles ut, daglige plikter utføres og pasientene får den nødvendige veiledning og assistanse for å skape seg et meningsfylt liv med aktiviteter på den enkeltes premisser.

Avslutning av medikasjon bør være etter ønske fra pasienten.

 

Inndelingen bør være basert på funksjonsevne etter grundig utredning, og flytting fra en gruppe til en annen må påregnes for mange av pasientene.

 

Det bør være lettere å flytte fra gruppe 3 til 2 og 2 til 1 enn motsatt, og alder må vektlegges, blant annet når pasienten er en ung kvinne med antatte barnefødsler foran seg, fordi mange unge ikke har konsekvenser av LAR-medisin, barnefødsler og omsorg for barnet klart for seg.

 

Når en pasient melder tap av medisiner, ved tyveri eller ran, skal vedkommende IKKE miste tilbudet, men få daglig utdeling i en avtalt periode, for så å få overta ansvaret selv på nytt.

2. aug, 2013

Hvilket mål settes når en pasient som har ruset seg daglig i mange år, får innvilget et avrusnings- og rehabiliteringsopphold?

At hun/han skal overleve til de kommer ut igjen?

At hun/han skal få etablert tro på at en fremtid uten rus er innen rekkevidde?

At han/hun skal få på plass verktøy for selv å kunne mestre avhengighet av virkelighetsflukt?

At han/hun skal få erfare gleden ved å ta utfordringer og kjempe for å forme sin egen fremtid?

At han/hun skal bli funksjonsdyktig nok til å kunne fungere godt i egen hverdag, være en bidragsyter i sosial sammenheng, gjenopprette kontakt med familie, delta i kampen om arbeidsplasser og bygge seg et liv og en fremtid?

Hva hvis det var DU som trengte hjelp?

13. jun, 2013

Mange deltar ivrig i debatten rundt narkomiljøet i Nygårdsparken.

Bortsett fra politi og ambulansefolk er det ikke så mange av debattantene som virkelig kjenner forholdene i Nygårdsparken så godt som de rusmiddelavhengige som har hatt tilhold der en tid.

De fleste andre debattantene ser og opplever uønskede konsekvenser av det som foregår i øverste del av denne vakre parken, men de får i liten grad med seg helheten.

Det blir for lettvint å si "få de narkomane vekk, og ta i bruk hele parken", for da foreslår man et eksperiment som jeg tror kommer til å bli betalt med enda flere dødsfall enn det som er tilfelle nå.

Noen fakta:

Til tider kan man få fatt i narkotika der hele døgnet.Det samme kan man i hele sentrum.

En hel del av omsetningen er legemidler.

Der foregår også heleri av tyvegods og smuglede varer som ikke er narkotiske.

Der stjeles, ranes, slåss, kreves inn penger og noen forsøker å ta livet sitt.

MEN:

Der reddes liv hele døgnet.

Der er gjennomsiktig for politiet når de jakter på en eller annen "gjerningsmann" eller ser etter en mindreårig "på ville veier".

Pårørende finner igjen savnede der.

Utekontakten, Strax-en, og mange frivillige bruker stedet som arena for å få mennesker i tale når hjelpetiltak skal presenteres.

HVORDAN VIL DISSE OPPGAVENE KUNNE LØSES
hvis omsetningen av narkotika flyttes ut i bydelene rundt sentrum?

Vil nødetatene kunne bistå like fort?

Har politiet kapasitet til like mye tilstedeværelse i bydelene?

Hvem ringer AMK ute i bydelene når noen tar overdose i en bakgård eller på et toalett?

Hvis omsetningen flyttes ut i bydelene og parken tømmes, vil også omsetningen innendørs øke, og da øker risikoen for at hjelpen kommer for sent i tilfelle overdose.

LØSNING

Reduser ventetiden når noen ønsker behandlingsplass. Ledige plasser opplyses ikke alltid om hvis institusjonen ligger langt unna Bergen.

Bygg opp et godt ettervern og sats på aktører som evalueres positivt av pasienter og pårørende.

Lovfest rett til rusbehandling under soning i fengsel for alle som ønsker det, i tillegg til eksisterende tilbud.

Gi alle som trenger det, tilbud om koordinator når de søker om behandlingsplass for rusproblemer.

LYTT TIL PASIENTEN OG PÅRØRENDE SOM KJENNER PASIENTEN GODT

Ta RIO med på råd når det gjelder behandling og ettervern som virker.

Når alle som ønsker hjelp for sitt rusproblem, er borte fra Nygårdsparken, må det undersøkes hvilke behov de resterende har.

Tilbud om bolig må tilpasses hjelpebehov, ikke bo-evne.

Bemannede, midlertidige boenheter for mennesker som kommer fra institusjon og venter på permanent bolig, må plasseres i god avstand fra Bergen.

DETTE ER FULLT MULIG Å FÅ TIL, MEN VIL VI DET?

PROBLEMET ER IKKE DE NARKOMANE.

Problemet er avhengighet av virkelighetsflukt kombinert med manglende tro på at en rusfri fremtid er mulig.

Det er useriøst og respektløst å kreve "tømming av Nygårdsparken" hvis man ikke vil investere det som skal til for en verdig løsning for ALLE.

21. mai, 2013

Kortere behandlingstid for søknaden, og lang nok behandlingstid for pasienten.

"Ferdigbehandlet" må bety at pasienten ikke profiterer på eventuell videre behandling, eller at pasienten profiterer mest på viderebehandling et annet sted, f eks i form av ettervern.

Utskrivende behandlingssted skal ha ansvar for å forvisse seg om at pasientens behov er forsvarlig ivaretatt FØR pasienten skrives ut:

Boforhold som hjelper pasienten å fortsette sin tilfriskning.

Reisefølge bør tilbys på en slik måte at pasienten ikke opplever at det er et nederlag å benytte seg av det.

Fastlege, Nav og andre som pasienten er avhengig av for å lykkes, må bekrefte at opplegget rundt pasienten er på plass FØR pasienten.

Med dagens teknologi kan det holdes ansvarsgruppemøter uavhengig av fysisk avstand mellom deltakerne.