12. mar, 2015

Se og tenk!

Hei, Martha! 

Hei, er det deg? Jeg så deg ikke, jeg.

Lenge siden jeg har sett deg. Hvordan har du det?

Jo, jeg har et bare bra! Kåre, sønnen min er blitt kastet ut av leiligheten sin, så nå bor han midlertidig hos meg mens han venter på et sted å bo.

Ja, han fortalte at de hadde kastet ham ut og at Nav ikke ville hjelpe ham. Har du tid til å ta en kopp kaffe med meg?

Ja, men det er ikke så lenge til jeg må hjem. Jeg må lage litt mat til Kåre, for nå er han sikkert våken.

Det er vel han som bør lage mat til deg når han får lov å bo hos deg.

Ja, det hadde vært noe, du! Nei, han har så mye smerter at han kommer seg knapt ut av sengen. Det er noe med ryggen . . .

Sist jeg snakket med deg, hadde du vondt i ryggen selv. Er den bedre nå?

Ja, jeg merker ikke så mye til den. Det er mest skuldrene som plager meg, og det ene kneet. . .Du vet, det er en del varer som skal opp de tre trappene i løpet av en uke. Av og til er det sånn at jeg kvir meg for å gå ut og handle, men det må jo gjøres . . .

Kan du ikke be om hjelp til å få hjem varer, for eksempel en gang i uken?

Nei, er du gal? Det hadde Kåre aldri godtatt! Han vil ikke ha fremmede rekende rundt seg, sier han.

Telefonen hennes ringer, og hele hun forandrer seg, mest i skuldrene og stemmen. 

Ja? . . . Du, jeg er der om 10 minutter. . . .Nei, jeg har ikke vært noen andre steder. Det er jo bare en time siden jeg gikk ut. Nei, jeg måtte bare innom en annen butikk. Vi snakkes når jeg kommer inn.

Hun sukker nesten lydløst idet hun putter mobilen i lommen.

Det er nok best at jeg går, men det var veldig hyggelig å snakke sammen. Kan du ringe meg på torsdag hvis du har tid?  Så kan vi gjøre dette om igjen.

Ok. Jeg ringer deg på torsdag. Hils Kåre!

Vi skilles med en klem, og avtaler å møtes i løpet av torsdag formiddag.

Torsdag tar ikke Marha telefonen, og hun svarer ikke på meldingen jeg sender.

Jeg forsøker gjentatte ganger å få kontakt med henne helt til hon plutselig svarer på onsdag.

Hallo! Er det du?

Ja, jeg lurte på om du har lyst til å spise lunsj med meg.

Ja, det høres veldig hyggelig ut. Hvor skal vi treffes?

På Chinarestauranten i Marken. Vet du hvor den er?

Ja, jeg kan være der om en halvtime. Da snakkes vi!

Fint!

Hun kommer smilende mot meg.

Du, dette var hyggelig! Jeg har bare råd til en kopp kaffe . . .

Jeg hadde tenkt å spandere middag på deg. . .

Hadde du det?  Ja, men da sier jeg ja takk, for de har så mye godt her

Vi bestiller, og jeg betrakter henne mens vi sitter og småprater. Hun har tatt av, synes jeg.

Hvordan går det?  Har Kåre fått seg leilighet?

Han, nei. Du, han har det så godt der han er at han forsøker ikke å få seg noe annet.

Blir ikke det strevsomt for deg da?

Strevsomt for meg? Jeg må jo ordne opp for ham uansett hvor han bor, så sånn sett kan han like godt bo der, men det er ikke så lett alltid.

Han har så voldsomme humørsvingninger, og da hender det at han fyker opp for den minste bagatell, og skjeller og smeller . . .

Mens hun snakker, flytter hun hit og dit på skjerfet som hun har rundt halsen . . .Det fanger oppmerksomheten min, og jeg synes jeg skimter et blåmerke på den ene siden. . . .

Du må ikke finne deg i at han behandler deg dårlig!

Meg? Nei, det er jo helst inventaret det går ut over, men det er jo ikke så bra det heller.

Jeg måtte kjøpe nytt TV da han flyttet inn, for han klaget så veldig på det som jeg hadde.

For en uke siden knuste han det, og en kveld hev han fjernkontrollen mot vinduet så det ble sprekk i det.

Sånt blir jo dyrt . . .

Har han lagt hånd på deg noen gang?

Nei, jo, det var jo meg han forsøkte å treffe med denfjernkontrollen. . . og så har han jo dultet borti meg noen ganger, men det skjer jo ikke så ofte . . .

Har han slått deg?

Hånden flytter på skjerfet, men jeg er redd for at hun skal trekke seg unna hvis jeg spør om merket. Samtidig føler jeg meg feig fordi jeg ikke gjør det . . .

Hun ser mot vinduet

Det var en gang for en stund siden, men til vanlig er han ganske rolig.

Det er jo synd på ham, med de smertene og sånn, men han får jo medisiner for dem. . .

Hva har skjedd med armen din? Genserermet gled opp og avdekket et stort blåmerke.

Det der? Nei, jeg falt og tok meg for . . .

Det ser vondt ut!  Du må ikke la noen være slem mot deg!

Neida, det var bare et uhell.

Maten kommer på bordet, og samtalen dreies over på andre tema.

Hun har god matlyst i det minste.

Etterpå, mens vi sitter med hver vår kaffekopp, blir hun urolig og ser på klokken.

Er den så mye?! Da vil nok Kåre ha meg hjem for å lage mat til ham snart!

Hvis han er i form til å kaste ting etter deg, kan han sikkert fikse seg litt mat selv.

Kanskje jeg skal ta meg en tur innom og snakke litt med ham. . .

Ja, jeg nevnte for ham at jeg skulle hilse fra deg, og han sa at du var et godt menneske, men jeg vet ikke om han godtar at du kommer på besøk. . .

Det er jo du som har noe med å godta hvem som kan komme på besøk i ditt hjem, ikke han.

Du kan i hvertfall tenke på det.

Ja, det skal jeg gjøre, du. Takk for maten! Skal vi si at du ringer på fredag, så kan vi ta en kopp kaffe?

Greit!  Ta godt vare på deg selv, og så snakkes vi på fredag.

Hvis Kåre er slem, kan du hilse og si at jeg skal komme innom og gjøre et tappert forsøk på å gi ham i ræven, for han får ikke lov til å legge hånd på deg.

Jeg tror nok det er best at jeg ikke sier at vi har snakket sammen, for han blir så lett mistenksom . . .

Men da får du ha det bra for denne gangen, og så snakkes vi på fredag.

En rask klem, og så skilles vi, men tankene mine følger henne . . .