LES OG KOMMENTER

20. jul, 2015
Podcast

Problemet er ikke de narkomane.
Problemet er ikke narkotika.
Problemet er avhengighet av vedvarende virkelighetsflukt, kombinert med manglende tro på at en meningsfylt fremtid uten rusmidler er oppnåelig.

14. jun, 2015
Gå en kveldstur og bry deg når det trengs!

Christian Nicolaisen (Bergens Tidende) og Mats Willassen blir med "Mor i Parken".

1. jun, 2014

Helt enig med unge Magnus Støre i at den rød/grønne regjeringens ruspolitikk kan karakteriseres som menneskeofring! :

1. Hindre mennesker i å oppdage hva tilfriskning innebærer, og at det er noe alle som vil, kan oppnå. (Ved å sultefore de beste institusjonene, og styre folk inn i et dødelig kretsløp mellom rusing og avrusning)

2. Utdeling av dødelig medisin "for å bedre helsen"

3. Påføre unge vordende par et ekstra rusproblem ved å hekte dem på LAR og frata dem babyen, i stedet for å motivere for rusfri foreldrerolle.

4. Tvangshekte barn på nark (så høye speed-doser at de får sovemedisin som helsedirektoratet ikke anbefaler til barn)

5. Nekte å bidra med forlenget opphold og godt ettervern til folk som omsider har klart å finne en bhandling som funker for dem.

6. Tildele problembarn-stempel til viljesterke, uredde, energifylte barn i stedet for å støtte familie og skole med resurser som gir barnet en konstruktiv oppvekst som styrker selvbilde, selvdisiplin og samfunnsansvar.

7. Svekkelse av foreldremyndigheten, slik at barnevernet blir eneste maktinstans når det gjelder grensesetting.

Jo, det har i sannhet vært ofret nok mennesker.

Håper at politikerne nå er klare for en kursendring i retning av å rette opp dette ved å habilitere de avhengige i stedet for å resirkulere avhengigheten.

Verden trenger klartenkte mennesker, og i et globalt samfunn i rask utvikling, avhengig av evne til hurtige omstillinger, trenger vi alle menneskelige resurser, ikke bare A4-typen.

17. okt, 2013

Manglende tiltro til den rusmiddelavhengiges iboende resurser preger ofte debatten om sprøyterom og avkriminalisering.

Det er IKKE SANT at det er umulig for en "sliten, tung narkoman" å oppnå en rusfri fremtid.
Men det er sant at det krever langvarig innsats og riktig hjelp for den enkelte, og mye av hjelpen bør gis av folk som har klart seg noen år etter å ha avsluttet langvarig rusmiddelmisbruk.

Det er IKKE SANT at de fleste i Bergen, som utsetter seg for infeksjoner gjennom sprøytebruk og urene stoffer, er heroinavhengige.
Mange injiserer Subutex eller Dolcontin, uten å ha hektet seg på heroin først, og mange flere injiserer amfetamin og eller metamfetamin.
I denne gruppen er mange i arbeid, har ansvar for egne barn, og kjører bil. Det sier seg selv at de ikke vil "røpe seg" ved å oppsøke et sprøyterom.

Det er heller IKKE SANT at man ikke kan havne i livsfare ved å innta andre stoffer enn heroin.

Infeksjon på hjerteklaffene, blodpropp, kramper med fare for hjertestans og blodforgiftning er kjente tilstander blant mennesker som mener at de ikke kan fungere uten "speed", gjerne i en kombinasjon med Rivotril for å oppnå nattesøvn.

Mange av dem som har hektet seg på GHB eller GBL, utsetter seg for større dødsrisiko enn en heroinavhengig, fordi der ikke finnes motgift.
De forsøker gjerne å "bare bruke det i helgene", men lett tilgjengelighet, ved at det er enkelt å fremstille, billig ved kjøp og lett å skjule et jevnt, lavt inntak, fører ofte til at det raskt blir inntatt mange ganger pr døgn.
Dette kombineres også ofte med jobbing kjøring og ansvar for barn.

OPPSØKENDE VIRKSOMHET er veien å gå når det gjelder å skape kontakt med dem som trenger hjelp med rusavhengighet.

RASK TILGANG til behandlingsplass og tilstrekkelig lang døgnbehandling kan redde mange liv.

ETTERVERN og godt samarbeid med pårørende kan bidra til at mange flere kommer seg i jobb og finner seg en meningsfylt plass i samfunnet.

LYTT TIL PASIENTER som ønsker å starte på nytt et annet sted enn der de har ruset seg i mange år.
Det er SANT at miljøskifte kan hjelpe for mange, forutsatt at ønsket kommer fra pasienten selv.

TVANG i form av tilbakeholdelse i institusjon bør tilbys alle som ønsker det, og det er faktisk en del unge rusmiddelavhengig som foretrekker det fremfor for eksempel LAR, fordi de tror at etter et avtalt tvangsopphold er de klare for en vanlig døgnbehandling med påfølgende ettervern og sosial integrering.

ERFARINGSKOMPETANSEN til dem som har klart å leve rusfritt noen år, etter avsluttet, langvarig rusmiddelmisbruk, må bli brukt i mye større grad enn tilfellet er nå.

2. aug, 2013
Rehabilitering?

HVILKET MÅL SETTES NÅR EN PASIENT SOM HAR RUSET SEG I MANGE ÅR, FÅR INNVILGET AVRUSNINGS- OG REHABILITERINGSOPPHOLD?
At hun/han skal overleve til de kommer ut igjen?
At hun/han skal få etablert tro på at en fremtid uten rus er innen rekkevidde?
At han/hun skal få på plass verktøy for selv å kunne mestre trangen til rus?
At han/hun skal få erfare gleden ved å ta utfordringer og kjempe for å forme sin egen fremtid?
At han/hun skal bli funksjonsdyktig nok til å kunne fungere i egen hverdag, være en bidragsyter i sosial sammenheng, gjenopprette kontakt med familie, delta i kampen om arbeidsplasser og bygge seg et liv og en fremtid?