Ønskedrøm

Hvorfor jeg ikke tror på en rusfri fremtid i et samfunn som trenger meg og regner med meg?

Jo det skal jeg si deg: Fordi hver eneste uke får jeg bekreftelse på at jeg er verdiløs og uønsket . . .  at alt som har skjedd, er min egen feil . . .  og at det bare kommer an på meg selv.

Dere tror visst at det bare jeg bestemmer meg for å slutte, så står hjelpeapparatet klart med et tilbud som fungerer for mine problemer . . . og når jeg er ferdig, står samfunnet som foraktet, fryktet og hatet meg før, klar til å ta imot meg med åpne armer for å innkludere meg og hjelpe meg videre i riktig retning!

Nei, jeg har sluttet å dagdrømme!

Foto: Anbjørg Eilertsen

Vi vet mye!

De tar avgjørelser over hodet på oss, og snakker til oss som om vi er idioter eller små barn!
Har de aldri hørt om erfaringskompetanse og brukermedvirkning?!
Hvordan kan slik behandling skape tillit?

Klem er viktig!

Jeg savner klemmekulturen på Forsterket Ruspost!

De ansatte delte ut klemmer og småprat uten noen som helst grunn.

Sånt får meg til å føle meg sett og verdsatt!

Og så blir man mye bedre kjent på den måten.

På andre institusjoner kan hele dagen gå uten at man vet hvem man har som kontaktperson den dagen, og da blir det så vanskelig å ta kontakt når det trengs.

 

LAR for alle . . .

Jeg prøvde å få behandlingsplass for leeenge siden, men de mente at jeg skulle inn i LAR.

Du? I LAR?! Når begynte du med minus da?

Aldri! Jeg har jo holdt meg langt unna opiater hele tiden, og det forsøkte jeg å si til dem . . .

 

Usynlige selgere . . .

Hei, Mor!

Hvordan har du det? Mer gåing nå, eller?

Hei, Malvin!

Meg går det alltid bra med, vet du. Du, da?

Du ser jo mye bedre ut enn sist jeg så deg.

Ja, jeg har klart å holde meg borte fra speeden i en måned nå . . .

men jeg går jo på Buprenorfin.

Vet ikke hvor lenge jeg klarer dette, for jeg trenger jo egentlig noe annet.

Russuget er ikke vekke i det hele tatt, og jeg er jo egentlig speedavhengig.

Du trenger sikkert noe aktiviteter i hverdagen din, noe som det viser etter, som gir deg følelsen av at det skjer ting, og at du mestrer . . .

Ja! Vet ikke hvor jeg skal begynne . . . ønsker meg arbeid, egentlig . . .

Hva liker du å gjøre, når du ikke er ruset, eller hva likte du før du begynte å ruse deg?

Det er litt det som er problemet. . .

Jeg har ruset meg siden jeg var 13, så jeg kjenner ikke meg selv som voksen, rusfri mann, egentlig . . .

Akkurat nå forsøker jeg å få ut noe speed . . .

Midt på Torgallmenningen!

Det kryr sikkert av spanere her!

Ja, det er nettopp på slike plasser de ikke tror noen tør å selge!

I går sto jeg rett ved siden av to politi og solgte ca 20 gram speed. De så meg tydeligvis ikke!

Ingen vits å drive å snike seg omkring, for det legger de merke til med én gang . . . og så må man ikke være synlig ruset når man selger . . .

 

 

Over hele Bergen . . .

Ser du dem?

Ikke hvis de ikke setter sprøyter . . .

Jeg ser dem:

over hele byen kan man se folk som

"ser etter noe"

og folk som ser etter folk som

"ser etter noe".

Til fots, på sykkel, med buss eller bane.

Hele tiden i bevegelse

for ikke å bli lagt merke til.

Fredløse . . .

Hva vil vi egentlig skal skje med dem?

Mange ønsker å bygge en rusfri fremtid, men aner ikke hvordan de skal få det til.

Andre vil "fortsette festen" en stund til.

Noen vil inn i LAR,

mens andre vil ut av LAR.

Hva ønsker vi for alle disse menneskene?

Likeverd?

 

Menneskeverdig liv?

Hei Mor!  Har du sett Trine?

Ja, jeg så henne bak Hotell Norge i nitiden.

Hun skulle vært her for en halvtime siden. Jeg lovet å vente til hun kom, men jeg får sånn py av å stå her, for går jo mer politi enn narkomane . . .

Kan du si til henne at jeg er hos Kimmen . . . hvis hun dukker opp, altså. Jeg begynner å lure på om hun kan ha tatt bussen direkte til Åsane, men hun lovet dyrt og hellig at jeg skulle få sove hos henne.

Til meg sa hun at hun var nervøs for å bli tatt med noe på seg, så hun kan jo ha fått nerver og dradd hjem. . . . hvis hun ikke er tauet . . .

Tror du at dere kan kjøre meg dit? jeg må jo ha med meg sykkelen.

Har du et nr vi kan nå henne på? Hvis hun sier det er ok, kan vi sikkert kjøre deg dit, men vi kjører ikke sykler, for politiet sjekker oss så ofte, og vi kan ikke risikere å måtte slutte å kjøre folk hjem . . .

Den er jo helt lovlig! Jeg kjøpte den hos Jarle. Du tror vel ikke at jeg vil lure deg til å ta med tyvgods?

Vet du hvor Jarle fikk fatt i den da?

Nei, men jeg har i hvertfall ikke stjålet den . . . og dessuten er det byttet så mye på den at ingen kan kjenne den igjen . . .

Glem det! Der kommer hun jo!

Hva er det som har skjedd?

Jeg ble ranet! De tok alt! både penger og varer!

Hvordan kunne de finne varene?

Jeg satt under det treet der du traff meg i går. Det var meningen at jeg skulle telle opp penger og varer der, for her er vi jo overvåket hele tiden. Plutselig dukket det opp noen av de der polakkene . . . De spurte etter hasj, og jeg sa at det hadde jeg ikke.

Plutselig kastet den ene seg over meg og slo meg! Jeg ble livredd for at de skulle voldta meg, men de tok pengene og alle varene mine og løp sin vei.

Kjente du dem?

Bare den ene. Han har gått i parken i flere år og kan litt norsk. Det var han som spurte etter hasj.

Hva er vitsen med å gå rundt med gønner når du gir deg uten kamp?!

Terje fikk låne den, for snuten tok kniven hans, og han skulle kreve inn noen penger for meg . . .

Håper han klarer det, for ellers kan jeg like godt gå på broen og hoppe . . .

Har dere tenkt på muligheten til å komme dere ut av dette slaveriet?

. . . og bli LAR-slaver i stedet, mener du? Nei takk!

Dere kan jo velge å klare dere uten LAR også . . .

Jeg sa det, og jeg ba om å få reise langt vekk fra Bergen, for her har jeg ingen mulighet for å klare det.

De sa til meg at jeg har brukt opp sjansene mine, og det er en helt jævlig beskjed å få . . . som uhelbredelig kreft liksom . . . og jeg er bare 26 år . . . Jeg trodde livet mitt skulle bli litt mer enn dette . . .