Menneskeverd er likeverd

Foto: Anbjørg Eilertsen

Manglende tiltro til den rusmiddelavhengiges iboende resurser preger ofte debatten om sprøyterom og avkriminalisering.

 

Det er IKKE SANT at det er umulig for en "sliten, tung narkoman" å oppnå en rusfri fremtid.

Men det er sant at det krever langvarig innsats og riktig hjelp for den enkelte, og mye av hjelpen bør gis av folk som har klart seg noen år etter å ha avsluttet langvarig rusmiddelmisbruk.

 

Det er IKKE SANT at de fleste som utsetter seg for infeksjoner gjennom sprøytebruk og urene stoffer i Bergen, er heroinavhengige.

Mange injiserer Subutex eller Dolcontin, uten å ha hektet seg på heroin først, og mange flere injiserer amfetamin og eller metamfetamin.

I denne gruppen er mange i arbeid, har ansvar for egne barn, og kjører bil. Det sier seg selv at de ikke vil "røpe seg" ved å oppsøke et sprøyterom.

 

Det er heller IKKE SANT at man ikke kan havne i livsfare ved å innta andre stoffer enn heroin.

 

Infeksjon på hjerteklaffene, blodpropp, kramper med fare for hjertestans og blodforgiftning er kjente tilstander blant mennesker som mener at de ikke kan fungere uten "speed", gjerne i en kombinasjon med Rivotril og/eller Cannabis for å oppnå nattesøvn.

 

Mange av dem som har hektet seg på GHB eller GBL, utsetter seg for større dødsrisiko enn en heroinavhengig, fordi der ikke finnes tilgjengelig motgift.

 

De forsøker gjerne å "bare bruke det i helgene", men lett tilgjengelighet, ved at det er enkelt å fremstille, billig ved kjøp og lett å skjule et jevnt, lavt inntak, fører ofte til at det raskt blir inntatt mange ganger pr døgn.

Dette kombineres også ofte med jobbing, kjøring og ansvar for barn.

 

OPPSØKENDE VIRKSOMHET er veien å gå når det gjelder å skape kontakt med dem som trenger hjelp med rusavhengighet.

 

RASK TILGANG til behandlingsplass og tilstrekkelig lang døgnbehandling kan redde mange liv.

 

ETTERVERN og godt samarbeid med pårørende kan bidra til at mange flere kommer seg i jobb og finner seg en meningsfylt plass i samfunnet.

 

LYTT TIL PASIENTER som ønsker å starte på nytt et annet sted enn der de har ruset seg i mange år.
Det er SANT at miljøskifte kan hjelpe for mange, forutsatt at ønsket kommer fra pasienten selv.

 

TVANG i form av tilbakeholdelse i institusjon bør tilbys alle som ønsker det, og det er faktisk en del unge rusmiddelavhengig som foretrekker det fremfor for eksempel LAR, fordi de tror at etter et avtalt tvangsopphold er de klare for en vanlig døgnbehandling med påfølgende ettervern og sosial integrering.

 

ERFARINGSKOMPETANSEN til dem som har klart å leve rusfritt noen år, etter avsluttet, langvarig rusmiddelmisbruk, må bli brukt i mye større grad enn tilfellet er nå.

Utestengt . . . . fra hva?

Nygårdsparken
Foto: Anbjørg Eilertsen

Mange tvilte, men gjerdene og politiet er på plass nå.
Skulle ønske man kunne si det samme om hjelpetiltakene . . . .

Hvordan tømme Nygårdsparken?

Foto: Anbjørg Eilertsen

Mange deltar ivrig i debatten rundt narkomiljøet i Nygårdsparken.

Bortsett fra politi og ambulansefolk er det ikke så mange av debattantene som virkelig kjenner forholdene i Nygårdsparken så godt som de rusmiddelavhengige som har hatt tilhold der en tid.

De fleste andre debattantene ser og opplever uønskede konsekvenser av det som foregår i øverste del av denne vakre parken, men de får i liten grad med seg helheten.

Det blir for lettvint å si "få de narkomane vekk, og ta i bruk hele parken", for da foreslår man et eksperiment som jeg tror kommer til å bli betalt med enda flere dødsfall enn det som er tilfelle nå.

Noen fakta:

Til tider kan man få fatt i narkotika der hele døgnet.Det samme kan man i hele sentrum.

En hel del av omsetningen er legemidler.

Der foregår også heleri av tyvegods og smuglede varer som ikke er narkotiske.

Der stjeles, ranes, slåss, kreves inn penger og noen forsøker å ta livet sitt.

MEN:

Der reddes liv hele døgnet.

Der er gjennomsiktig for politiet når de jakter på en eller annen "gjerningsmann" eller ser etter en mindreårig "på ville veier".

Pårørende finner igjen savnede der.

Utekontakten, Strax-en, og mange frivillige bruker stedet som arena for å få mennesker i tale når hjelpetiltak skal presenteres.

HVORDAN VIL DISSE OPPGAVENE KUNNE LØSES
hvis omsetningen av narkotika flyttes ut i bydelene rundt sentrum?

Vil nødetatene kunne bistå like fort?

Har politiet kapasitet til like mye tilstedeværelse i bydelene?

Hvem ringer AMK ute i bydelene når noen tar overdose i en bakgård eller på et toalett?

Hvis omsetningen flyttes ut i bydelene og parken tømmes, vil også omsetningen innendørs øke, og da øker risikoen for at hjelpen kommer for sent i tilfelle overdose.

LØSNING

Reduser ventetiden når noen ønsker behandlingsplass. Ledige plasser opplyses ikke alltid om hvis institusjonen ligger langt unna Bergen.

Bygg opp et godt ettervern og sats på aktører som evalueres positivt av pasienter og pårørende.

Lovfest rett til rusbehandling under soning i fengsel for alle som ønsker det, i tillegg til eksisterende tilbud.

Gi alle som trenger det, tilbud om koordinator når de søker om behandlingsplass for rusproblemer.

LYTT TIL PASIENTEN OG PÅRØRENDE SOM KJENNER PASIENTEN GODT

Ta i bruk tilgjengelig erfaringskompetanse når det skal vurderes hvilken behandling og hva slags ettervern som virker.

Når alle som ønsker hjelp for sitt rusproblem, er borte fra Nygårdsparken, må det undersøkes hvilke behov de resterende har.

Tilbud om bolig må tilpasses hjelpebehov, ikke bo-evne.

Bemannede, midlertidige boenheter for mennesker som kommer fra institusjon og venter på permanent bolig, må plasseres i god avstand fra Bergen.

DETTE ER FULLT MULIG Å FÅ TIL, MEN VIL VI DET?

PROBLEMET ER IKKE DE NARKOMANE.

Problemet er avhengighet av virkelighetsflukt kombinert med manglende tro på at en rusfri fremtid er mulig.

Det er useriøst og respektløst å kreve "tømming av Nygårdsparken" hvis man ikke vil investere det som skal til for en verdig løsning for ALLE.

Nei til menneskeofring!

Helt enig med unge Magnus Støre i at den rød/grønne regjeringens ruspolitikk kan karakteriseres som menneskeofring! :

1. Hindre mennesker i å oppdage hva tilfriskning innebærer, og at det er noe alle som vil, kan oppnå. (Ved å sultefore de beste institusjonene, og styre folk inn i et dødelig kretsløp mellom rusing og avrusning)

2. Utdeling av dødelig medisin "for å bedre helsen"

3. Påføre unge vordende par et ekstra rusproblem ved å hekte dem på LAR og frata dem babyen, i stedet for å motivere for rusfri foreldrerolle.

4. Tvangshekte barn på nark (så høye speed-doser at de får sovemedisin som helsedirektoratet ikke anbefaler til barn)

5. Nekte å bidra med forlenget opphold og godt ettervern til folk som omsider har klart å finne en bhandling som funker for dem.

6. Tildele problembarn-stempel til viljesterke, uredde, energifylte barn i stedet for å støtte familie og skole med resurser som gir barnet en konstruktiv oppvekst som styrker selvbilde, selvdisiplin og samfunnsansvar.

7. Svekkelse av foreldremyndigheten, slik at barnevernet blir eneste maktinstans når det gjelder grensesetting.

Jo, det har i sannhet vært ofret nok mennesker.

Håper at politikerne nå er klare for en kursendring i retning av å rette opp dette ved å habilitere de avhengige i stedet for å resirkulere avhengigheten.

Verden trenger klartenkte mennesker, og i et globalt samfunn i rask utvikling, avhengig av evne til hurtige omstillinger, trenger vi alle menneskelige resurser, ikke bare A4-typen.

En mors hjerte

Foto: Anbjørg Eilertsen

Natt i Nygårdsparken.

En kald vind får menneskene til å hutre i våte jakker . . .og uten jakker. . . .

En velkledt dame snubler i en av trerøttene som mørket skjuler.

Hun gjenvinner balansen, fortsetter mot meg og spør andpusten:

Har du sett datteren min? Jeg skulle hente henne utenfor Bystasjonen, men der var hun selvfølgelig ikke.

Hun har nettopp kommet ut fra sykehuset. . .

Jeg har ikke sett henne i kveld, men jeg skel lete etter henne og si fra at du er her . . .

Hun er sikkert med han utlendingen som hun gikk med i går. Vet du hva han heter?

Aner ikke . . .

Den engstelige moren beveger seg snublende, men raskt inn og ut av treklyngene mens hun roper datterens navn. . .

Vi føler redselen hennes

Ligger hun her i overdose?

Tenk om hun har satt en overdose og ingen har lagt merke til det?

Da mister jeg henne!

Hvorfor må hun vente så lenge for å få hjelp med rusproblemet sitt?

Hun spør alle om de har sett datteren i kveld og får benektende svar.

Jeg forstår ikke . . .hun tar ikke telefonen heller . . .

Sikkert tom for strøm, sier en fyr med nesten tannløst smil i et ungt ansikt.

Vi skal holde utkikk etter henne, legger han til for å trøste den engstelige kvinnen som kanskje minner ham om hans egen mor.

Takk skal dere ha, sier hun og et smil lyser opp ansiktet hennes et øyeblikk.

Jeg kjører en runde i byn og ser etter henne, sier hun og lover å si fra hvis hun finner jenten sin. . . .

 Mor i Parken tar en tur bortover til Naturfagbygget og sjekker området der. . . .

En jente kommer syklende på vei inn i Parken og stanser for å si hei.

Har du sett Monica?

Ja,  hun var i Møllendalsveien tidligere. Hun dro derfra i en bil med noen utlendinger for ca en time siden. Jeg tror de skulle hente noe speed. . .

Hun kommer sikkert opp her for å selge den . . .

Vi går sammen tilbake mot toppen av parken, og nå har mange flere dukket opp.

Hasj?

Kvepp?

Syntetisk pot!

Noen som har minus her?

Halloen, Mor!

Jenten vi har lett etter, ser opp på meg fra en benk inne mellom trærne.

Hun ligger på ryggen, og en mann sjekker rutinert etter en god åre på halsen hennes . . .

Her er en . . . Pust!

Hun trekker pusten og presser så årene vises bedre.

Han får "svar" med én gang og presser stempelet langsom inn. . .

Der!

Ferdig!

Han trekker ut nålen, og hun holder et papir mot stikksåret.

Din mor leter etter deg. Jeg lovet henne å ringe henne hvis du dukket opp her . .  .

Vent litt, jeg må bare snakke litt med en fyr først!

Akkurat da dukker moren opp igjen og ser med én gang hvordan det står til . . .

No må du bli med meg hjem og sove. . .Du skal jo til legen i morgen . . .

Jada, ta det med ro . . .Eg kommer!

Jenten trenger hjelp for å komme seg i bilen, men dette er moren vant til . . . så hun geleider henne opp på veien mens hun småprater til jenten er på plass.

De kjører 4-5 meter og stanser.

Døren går opp, og jenten kommer ut  . . .

Har noen av dere sett den rosa bagen min?

Du hadde ikke den da du kom hit, svarer han som satte skuddet.

Men eg hadde mobilen, og den er vekke no . . .

Hvilken type?

Alle leter ivrige, og snart finner Mor et bakdeksel som jenten kjenner igjen. . .

Så dukker batteriet opp, og tror du ikke telefonen ligger under en plastpose som noen har satt fra seg. . .

Nå må vi kjøre . . . Jeg skal tidlig opp og på jobb, og du skal til legen. . . .

En halvtime senere ringer mammaen oppgitt:

Uffameg . . . Jeg måtte snu og kjøre henne på legevakten for hun kollapset i bilen, og jeg klarte ikke å få kontakt med henne . . ."

Ka tid skal de ta til vettet? . . .

Hun er jo døden nær den ene gangen etter den andre!

Hun må inn i behandling omgående!

Jeg håper at du kommer deg hjem og får sove nå. Det er bare tre timer til du skal opp.

Jeg tror jeg blir nødt til å sykemelde meg noen dager og forsøke å få fortgang i hjelpeapparatet . . .Uffa meg! Jeg er helt skjelven  . . . .

Vi sier god natt, og Mor i parken kjenner seg utrolig heldig som kan velge om hun vil opp i Parken for å se etter folk . . .

Første steg for å “tømme Nygårdsparken” bør være å innvilge behandlingsplass omgående til alle som ønsker det.

 

Narkotikaomsetningen minker ikke nevneverdig av at selgerne blir spredd over hele Stor-Bergen.

I verste fall kan det føre til øket rekruttering.

 

I skrivende stund er Nygårdsparken det tryggeste stedet i Bergen å gå i overdose:

Noen ser dem og ringer 113.

AMK er raskt på plass.

Hva med bakgårder, portrom og underganger?

Hvem tilkaller hjelp der?