HØRT I FORBIFARTEN

9. feb, 2020

En psykose er når
livet har så mange
sannheter at det blir
umulig å leve i dem.

En depresjon er når
mørket omfavner en så
sterkt at en ikke kan
skimte lyset.

LSK 2012

8. jan, 2020

 

 

Smerte trenger jo ikke være fysisk smerte. Følelsesmessig smerte plager meg mye mer, og den stjeler mye mer energi enn fysisk smerte. Jeg trenger rivo mot følelsesmessig smerte, og mot angsten for at det jeg møter når jeg går ut, skal oppleves smertefullt.

Kan du gi meg et eksempel på noe som utløser slik smerte hos deg?

Dømmende eller avvisende blikk når jeg plukker med meg et par ølbokser på busstoppet eller setter meg ved siden av noen på bussen. Og en eller annen narkis med en mager bikkje i bånd . . . Og hvis jeg blir tatt for å kokke noe på senteret, og de stenger meg ute i månedsvis. . . . og så har jeg altfor lett for å føle empati når jeg skal få ut varer, og en eller annen sier at han er ranet og frastjålet alt, og han ber om å få krite en friskmelding.

Tenker du at empati er en smerte som skal medisineres vekk?

Nei, for all del! Litt empati er greit, men jeg har altfor mye av det. Jeg traff min mor på butikken i forrige uke, og hun inviterte meg hjem på middag. Det var forferdelig å se hvordan hun slet med å få varene hjem, på grunn av smerter i hendene og en hofte. 

Du hjalp henne sikkert med å bære.

Selvfølgelig, men jeg har jo også smerter, og jeg syntes at hun kunne ha spandert en taxi på oss. Det hadde hun ikke råd til, sa hun.

26. nov, 2018

Hei ❤ 

Hvordan har du det?

Helt jævlig 

Er du hjemme?

Ja

Kan jeg ringe deg?

Orker ikke snakke på tlf akkurat nå, men vi kan skrive 

Hvordan gikk det med den plassen du fikk på . . ..?

Det gikk til h . . . Jeg møtte bare opp noen få ganger

Er det lenge siden sist du var der?

Nei, men det er ingen vits å fortsette når jeg ikke klarer å møte opp til de avtalene 

Og nå har jeg mistet skoleplassen også

Men du lever, og det er ingen selvfølge!

Du kan jo søke om døgnbehandling 

Hvorfor det? Mener du at jeg trenger det?

Ja, jeg er redd for deg

Hvorfor det?

Fordi jeg merker en økende motløshet hos deg, og den må vi få snudd.

Men mener du virkelig at jeg trenger en innleggelse?

For at du skal få hjelp til å LEVE, ikke bare kjempe for å overleve fra dag til dag.

Jeg orker ikke leve lenger! Alt går til H. . . uansett!

Mener du at du ønsker å ta livet ditt?

Egentlig ja, men jeg vet jo ikke hva som skjer når man gjør det, så jeg er redd for å dø

Jeg er ikke suicidal, så du vet det! Bare ikke begynn å sette i gang noe apparat nå. Det går bra!

Bra, du liksom! Sa du bra? Jeg synes ikke at det går bra.

Har du spist noe i dag?

Nei, ikke ennå.

Kan vi treffes i dag?

Vet ikke om jeg orker å dra inn til sentrum, men jeg må jo ned på butikken for jeg er tom for røyk, og har bare én øl igjen. . . .

Kan jeg ringe deg når jeg går ut?

Klart det! ❤ 

Hallo! Er du i sentrum senere i dag?

Ja, jeg skal en tur til Sandviken, men det tar bare et par timer.

Etterpå blir jeg i sentrum til utpå kvelden.

Hadde du kunnet komme innom meg, tror du?

Selvfølgelig! 

Når passer det?

Vent litt! jeg skal bare betale. . . 

Sånn! Nå kan vi prate. Lurer på hva de tenker om meg på den buikken.

De tenker sikkert at du er en flott jente som trenger å komme deg i behandling. Tror du ikke det?

Nei, no må du gi deg! Hvorfor det? Jeg er jo sikkert bare en god kunde i deres øyne.

De som jobber lenge på en butikk, blir gjerne litt menneskekjennere, vet du.

Ja, men . . . eh . . . Hvor mye tror du de skjønner, egentlig?

Det kan jeg si deg når vi treffes.

Når kan jeg komme innom deg?

Kanskje i syvtiden? Ikke bruk tiden din på meg hvis du holder på med noe viktig!

Du er viktig! For meg og for alle andre som er glad i deg ❤ 

 

 

 

17. jul, 2018

Han tror visst at ingen ting biter på ham! Nå har han hatt tre overdoser i løpet av tre måneder, og han lo da jeg brukte det som argument for at han måtte i behandling. "Se på meg! Ser jeg ut som et narkovrak?" spurte han. Og det gjør han jo ikke, men det er jo ingen tvil om at det er avhengigheten som tar valgene for ham . . . Jeg har begynt å bli redd for å ta telefonen når jeg ikke vet hvem som ringer . . .

Jeg har spist massevis av piller mot angsten og smertene i mange år, men det har bare blitt verre. De to siste årene har jeg brukt alt, og satt sprøyter flere ganger daglig. Samtidig har jeg gått i jobb, tatt meg av sønnen min og hjemmet vårt. Men på søndag oppdaget sønnen min hva som foregikk, og han ble helt vettskremt. Han sa at han flytter omgående og vil ikke se meg mer, hvis jeg ikke legger meg inn i behandling. Så nå har fastlegen min sendt søknad. Det eneste jeg er redd for nå, er å miste førerkortet før jeg blir innlagt, for jeg må jo bruke kommunen sin bil i jobben min . . .

Du må si til dem at de må slutte å gi problemene svømmeundervisning!

Jeg klarer ikke å ha det slik lenger! . . .  men jeg tror ikke jeg er klar for behandling, for . . . egentlig trenger jeg bare en mann som virkelig elsker meg og er trofast . . .  ja, og så noen øl, selvfølgelig! Ikke se sånn på meg! Det er jo det som er så jævlig med alkohol, at det funker! . . . der og da, i hvertfall.

LAR-legen nekter meg piller mot angsten. Tror han at angsten forsvinner bare man får statsdop daglig? Hvis det var så enkelt, hadde jo folk som gikk på pulver, holdt seg unna piller. . . 

2. jul, 2018

Jeg tror ikke det er bra å gå lenge på antipsykotisk medisin
Slik medisin gjør jo til at man liksom blir amputert i sjelen på en måte. De fine trådene som gir liv blir liksom kuttet . . .