7. sep, 2014

Hjelp i tide?

Hei, Mor.

Hei, Tore. Alltid godt å se smilet ditt.

Hvordan har du det? Du smiler jo uansett, du . . .

Ansiktet under den lange luggen ser ut til å tilhøre en tenåring . . til du ser øynene . . .

I dag er de fuktige

Jeg er lei nå . . .

Jeg gikk på NAV og sa at jeg orker ikke dette livet lenger så jeg ønsker hjelp til avrusning og langtidsbehandling, for jeg vil ikke inn i LAR.

Så bra! Sa du hvor du ønsket å dra?

Nei, jeg sa at jeg tar hva som helst!

Hvor fort får du plass?

Aner ikke!

Hun på NAV sa at først må jeg få meg en ruskonsulent. Så må jeg til fastlegen, og så må jeg få fastslått at jeg har heroin i kroppen . . . og så kan de sende søknad!

Hun sa at det tar to og en halv til tre måneder før det skjer noe . . .

Jeg klarer ikke det!

Tennene mine knekker og faller ut, og jeg har altfor vondt til å få i meg mat. Se! Bare noen stubber igjen!

Jeg er så sliten!

De sa at vi skulle få hjelp nesten på dagen!

Den alltid så blide gutten tørker tårer nå, og jeg merker en dyp motløshet, den som kommer like før det går galt . . .

Jeg er så redd for at han skal gi opp før han får hjelp!