Både mor og barn hadde nok ønsket å tilbringe julekvelden sammen, men slik gikk det ikke.
Foto: Anbjørg Eilertsen

VI VIL IKKE MISTE FLERE! . . . . .Foto: Anbjørg Eilertsen

Etter festkveld . . .

Hun klikket fullstendig!

Det ene øyeblikket virket hun bare som om hun hadde fått litt mye å drikke. Så fikk hun et litt sånn tankefullt uttrykk i ansiktet, som om hun forsøkte å huske noe . . . og så eksploderte hun:

Hylte og skrek de verste beskyldningene du kan tenke deg, kastet en  blomstervase mot speilet og begynte å knuse pyntegjenstander av glass. Hun feide et fat med brennende telys ned på gulvet, og det begynte å brenne . . .

Jeg klarte å kvele flammene med en gulvmatte, men da rakk hun å knuse glassbordet som hun har vært så glad i, velte en reol og knuse et vindu, mens hun fortsatt beskyldte meg for forferdelige ting som jeg aldri har tenkt en gang.

Da jeg tok rundt henne og forsøkte å holde henne rolig, skallet hun meg i ansiktet. Jeg slapp henne, og så løp hun ut på kjøkkenet mens hun skrek at hun skulle drepe meg. Jeg løp ut, og akkurat da ankom politiet fordi naboen hadde ringt.

Hvis dette skyldes at noen har lurt i henne narkotika, og jeg finner ut hvem, . . . . .

Har du sett mamma?

Hallo!
Jeg heter Marianne, og jeg leste noe i bloggen din og så tenkte jeg at du sikkert vet hvem mamma er.

Hun heter Kari, og er 32 år.

Ja, jeg vet hvem hun er.

Har du sett henne i det siste?

Ja, jeg traff henne for et par dager siden.

Hvor gammel er du, Marianne?

Jeg er 15, eller jeg blir 15 i mai.

Hvordan var mamma da du traff henne? Var hun veldig ruset?

Nei, men hvis hun hadde vært det, hadde jeg jo ikke kunnet si det til deg. Det håper jeg at du forstår.

Ja, jeg vet, men jeg er så forferdelig redd for henne!

Hun har tatt mange overdoser, og så har hun vært innlagt på Sandviken, så jeg tenkte at hun kanskje er fortvilet for at vi ikke kan ha samvær.

I så fall er det jo min skyld hvis hun dør!

Det er aldri barnas skyld hvis foreldrene tar livet sitt eller dør av overdose!

Hvorfor tenker du at det er din skyld?

Fordi jeg har sagt til barnevernet at jeg ikke vil ha samvær med henne på en stund.

Da har du sikkert en veldig god grunn for å mene det, for jeg er helt sikker på at dere er veldig glade i hverandre . . .

Ja, men hun har glemt så mange avtaler, og så har hun kommet etter at samværstiden var over, og så har hun sittet og holdt på å sovne mens de andre snakket. Jeg måtte liksom tvinge meg til å være glad mens hun var der.

Det verste var da jeg traff mamma mens jeg var med to av venninnene mine i by'n for å kjøpe julegaver. Fosterforeldrene mine var på Galleriet, og på vei bort dit hørte jeg plutselig at mamma ropte på meg.

Venninnene mine fikk sjokk da hun sa at hun er moren min, for hun var skitten og fæl, og så gikk hun med en fyr som så ut som om han holdt på å sovne mens han sto der. Hun klemte meg og hvisket i øret mitt om jeg kunne låne henne 300 kroner, så skulle jeg få det igjen når hun kom på samvær. Jeg sa at da måtte jeg veksle, for jeg hadde bare en 500-lapp. Da tok han fyren opp en bunke med sedler og fisket ut to hundrelapper til meg. Det var veldig flaut, og venninnene mine sa nesten ingen ting til meg etterpå.

Mamma glemte tidspunktet for samvær, og gangen etterpå var hun på Rusakutten.

Venninnene som jeg var så mye sammen med før det skjedde, har liksom ikke tid til å være med meg lenger, så hun har ødelagt mye for meg.

Jeg sa til barnevernet at jeg ønsket en pause fra kontakten med henne. Så ringte hun for å ønske meg god jul, men når jeg tok tlf, begynte hun å kjefte og sa at jeg spredte løgner om henne. Hun kalte meg en liten psykopat, og jeg la på, for jeg klarte ikke mer.

Den kvelden kuttet jeg armene mine med et glasskår.

En mor

Jeg besøker ham i fengselet hver eneste uke. I begynnelsen måtte vi ha glassvegg, men han har vært så flink denne gangen at litt etter litt har han fått større frihet.

Han sier at han har bestemt seg for å være voksen nå, så det er slutt med rusing for fremtiden. Jeg fortalte hvor stolt jeg var av ham, og jeg så at han var stolt selv også.

Han sier at han skal gå mer på skole, men først skal han i rehabilitering når han kommer ut. Skulle hilse og si at han gleder seg til å vise deg hvem han er blitt.

Han har rene urinprøver fremdeles, og nå skal de hjelpe ham å søke plass i rehabilitering. Han vil til et annet sted enn Bergen for å være sikker på at han klarer seg.

Han kommer over på avdeling D om noen dager, og jeg merker at det gjør ham nervøs. Det beste hadde sikkert vært om han ble der han er nå til han skal i rehab.

Han er på rømmen! Har helt sikkert ruset seg også! Jeg er så fortvilet! Tenk om han begynner med heroin igjen, nå når han ikke har rørt noe på så lenge! Kan du prøve å få ham til å melde seg hvis du ser ham?

Hallo! Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette. Han oppsøkte meg i går kveld og ville låne noen penger. Sa at han hadde folk etter seg og at han ikke ville tilbake i fengsel.

Jeg har aldri sett ham slik før, og jeg forsto at han var veldig ruset. Han ville ikke ha mat, men han fant en bag og begynte å se gjennom klær for å finne noe som ikke var for trangt til ham.

Jeg snek meg på badet og ringte politi, for jeg tenkte at det var det beste jeg kunne gjøre for ham. de spurte om jeg følte meg truet, og jeg sa selvfølgelig nei. Da sa de at de skulle sende en bil om en liten stund, og at det var fint om jeg klarte å hefte ham til de kom, for de hadde ingen ledig bil akkurat nå.

Han må ha skjønt hva jeg gjorde, for akkurat da jeg kom ut fra badet, ropte han noe stygt til meg og løp ut med bagen på skulderen. Så hørte jeg at det smalt i en bildør, og jeg så ut vinduet idet han raste nedover veien i min bil. Politiet fant bilen min, knust og forlatt nesten en halvtime senere, men de så ikke noe til ham. Jeg hadde en fæl følelse av at jeg hadde mistet ham for han alltid.

For en time siden fikk jeg vite at de har funnet ham i sjøen . . .