Foto: Anbjørg Eilertsen

En mor forteller

Foto: Anbjørg Eilertsen

Jeg besøker ham i fengselet hver eneste uke. I begynnelsen måtte vi ha glassvegg, men han har vært så flink under dette oppholdet, at litt etter litt har han fått større frihet.

Han sier at han har bestemt seg for å være voksen nå, så det er slutt med rusing for fremtiden. Jeg fortalte hvor stolt jeg var av ham, og jeg så at han var stolt selv også.

Han sier at han skal gå mer på skole, men først skal han i rehabilitering når han kommer ut. Skulle hilse og si at han gleder seg til å vise deg hvem han er blitt.

Han har rene urinprøver fremdeles, og nå skal de hjelpe ham å søke plass i rehabilitering. Han vil til et annet sted enn Bergen for å være sikker på at han klarer seg.

Han kommer over på avdeling D om noen dager, og jeg merker at det gjør ham nervøs. Det beste hadde sikkert vært om han ble der han er nå til han skal i rehab.

Han er på rømmen! Har helt sikkert ruset seg også! Jeg er så fortvilet! Tenk om han begynner med heroin igjen, nå når han ikke har rørt noe på så lenge! Kan du prøve å få ham til å melde seg hvis du ser ham?

Hallo! Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette. Han oppsøkte meg i går kveld og ville låne noen penger. Sa at han hadde folk etter seg og at han ikke ville tilbake i fengsel.

Jeg har aldri sett ham slik før, og jeg forsto at han var veldig ruset. Han ville ikke ha mat, men han fant en bag og begynte å se gjennom klær for å finne noe som ikke var for trangt til ham.

Jeg snek meg på badet og ringte politi, for jeg tenkte at det var det beste jeg kunne gjøre for ham. De spurte om jeg følte meg truet, og jeg sa selvfølgelig nei. Da sa de at de skulle sende en bil om en liten stund, og at det var fint om jeg klarte å hefte ham til de kom, for de hadde ingen ledig bil akkurat nå.

Han må ha skjønt hva jeg gjorde, for akkurat da jeg kom ut fra badet, ropte han noe stygt til meg og løp ut med bagen på skulderen. Så hørte jeg at det smalt i en bildør, og jeg så ut vinduet idet han raste nedover veien i min bil. Politiet fant bilen min, knust og forlatt nesten en halvtime senere, men de så ikke noe til ham. Jeg hadde en fæl følelse av at jeg hadde mistet ham for han alltid.

For en time siden fikk jeg vite at de har funnet ham i sjøen . . .

 

Har du sett mamma?

Hallo!
Jeg heter Marianne, og jeg leste noe i bloggen din og så tenkte jeg at du sikkert vet hvem mamma er.

Hun heter Kari, og er 32 år.

Ja, jeg vet hvem hun er.

Har du sett henne i det siste?

Ja, jeg traff henne for et par dager siden.

Hvor gammel er du, Marianne?

Jeg er 15, eller jeg blir 15 i mai.

Hvordan var mamma da du traff henne? Var hun veldig ruset?

Nei, men hvis hun hadde vært det, hadde jeg jo ikke kunnet si det til deg. Det håper jeg at du forstår.

Ja, jeg vet, men jeg er så forferdelig redd for henne!

Hun har tatt mange overdoser, og så har hun vært innlagt på Sandviken, så jeg tenkte at hun kanskje er fortvilet for at vi ikke kan ha samvær.

I så fall er det jo min skyld hvis hun dør!

Det er aldri barnas skyld hvis foreldrene tar livet sitt eller dør av overdose!

Hvorfor tenker du at det er din skyld?

Fordi jeg har sagt til barnevernet at jeg ikke vil ha samvær med henne på en stund.

Da har du sikkert en veldig god grunn for å mene det, for jeg er helt sikker på at dere er veldig glade i hverandre . . .

Ja, men hun har glemt så mange avtaler, og så har hun kommet etter at samværstiden var over, og så har hun sittet og holdt på å sovne mens de andre snakket. Jeg måtte liksom tvinge meg til å være glad mens hun var der.

Det verste var da jeg traff mamma mens jeg var med to av venninnene mine i by'n for å kjøpe julegaver. Fosterforeldrene mine var på Galleriet, og på vei bort dit hørte jeg plutselig at mamma ropte på meg.

Venninnene mine fikk sjokk da hun sa at hun er moren min, for hun var skitten og fæl, og så gikk hun med en fyr som så ut som om han holdt på å sovne mens han sto der. Hun klemte meg og hvisket i øret mitt om jeg kunne låne henne 300 kroner, så skulle jeg få det igjen når hun kom på samvær. Jeg sa at da måtte jeg veksle, for jeg hadde bare en 500-lapp. Da tok han fyren opp en bunke med sedler og fisket ut to hundrelapper til meg. Det var veldig flaut, og venninnene mine sa nesten ingen ting til meg etterpå.

Mamma glemte tidspunktet for samvær, og gangen etterpå var hun på Rusakutten.

Venninnene som jeg var så mye sammen med før det skjedde, har liksom ikke tid til å være med meg lenger, så hun har ødelagt mye for meg.

Jeg sa til barnevernet at jeg ønsket en pause fra kontakten med henne. Så ringte hun for å ønske meg god jul, men når jeg tok tlf, begynte hun å kjefte og sa at jeg spredte løgner om henne. Hun kalte meg en liten psykopat, og jeg la på, for jeg klarte ikke mer.

Den kvelden kuttet jeg armene mine med et glasskår.

Etter festkveld . . .

Hun klikket fullstendig!

Det ene øyeblikket virket hun bare som om hun hadde fått litt mye å drikke. Så fikk hun et litt sånn tankefullt uttrykk i ansiktet, som om hun forsøkte å huske noe . . . og så eksploderte hun:

Hylte og skrek de verste beskyldningene du kan tenke deg, kastet en  blomstervase mot speilet og begynte å knuse pyntegjenstander av glass. Hun feide et fat med brennende telys ned på gulvet, og det begynte å brenne . . .

Jeg klarte å kvele flammene med en gulvmatte, men da rakk hun å knuse glassbordet som hun har vært så glad i, velte en reol og knuse et vindu, mens hun fortsatt beskyldte meg for forferdelige ting som jeg aldri har tenkt en gang.

Da jeg tok rundt henne og forsøkte å holde henne rolig, skallet hun meg i ansiktet. Jeg slapp henne, og så løp hun ut på kjøkkenet mens hun skrek at hun skulle drepe meg. Jeg løp ut, og akkurat da ankom politiet fordi naboen hadde ringt.

Hvis dette skyldes at noen har lurt i henne narkotika, og jeg finner ut hvem, . . . . .

Familie og venner

Foto: Anbjørg Eilertsen

Det går som oftest bra!

. . . men noen ganger går det veldig galt . . .

 

Vi mistet den eldste gutten vår for tre år siden, og jeg tenker ofte på at vi mistet ham fordi vi valgte å tro på det han sa, fremfor det vi så. . .

Han ble bare 17 år . . .

 

Hun går med en dolk i den ene støvletten! Jeg er jo bare stefaren hennes, så jeg har fått klar beskjed om å ikke blande meg . . .

 

Jeg har alltid trodd at hasj var en sånn "Peace and Love" greie, men nå har jeg blitt kjent med noen som bruker det, og de hisser seg opp og blir ufine straks noen sier dem imot . . . Hva er det som skjer, egentlig?

 

Jeg kom inn på rommet hans med noen klær, og da hadde han løse sigarettpapir strødd utover bordet, og han røyker jo ikke!  Han ba meg passe mine egne saker da jeg spurte hva han brukte dem til.

 

Naboens datter ble truet til å gi fra seg beroligende medisiner til to gutter. Ingen våget å si fra, for hun var redd for at de skulle voldta henne hvis de ble tatt. . .

Hva kan man egentlig gjøre med slikt, uten at hun utsettes for represalier?

 

Faren kastet ham ut, fordi han var voldelig og knuste ting, og nå har han begynt på samme måte her.  Og så stjeler han penger enda jeg alltid har hjulpet ham når han har spurt.

 

De unge må jo få litt frihet!

 

Jeg er så redd for at storesøsteren min skal dø, for hun har begynt å bruke sprøyter, og jeg har lovet å ikke si noe til mamma og pappa.

 

Jeg skjønner ikke hvor han har fått de pengene fra. Han sier at han tar vare på dem for en kompis, men vil ikke svare på hvorfor det er nødvendig . . .

 

Jeg skulle vaske buksen hennes, så jeg sjekket lommene. En pastilleske falt ut og åpnet seg da den traff gulvet.

Det viste seg at det var noen lysegrønne, avlange piller i den.  . .

Hun sier at det er sovemedisin som hun fikk hos en venninne, og hun bare smelte døren igjen da jeg sa at hun må snakke med legen før hun tar medisin, særlig nå som hun er gravid. . .  Vet ikke hva jeg skal gjøre . . .

 

Nevøen min, som nettopp er konfirmert, kuttet seg på armene og hendene så det kom blod overalt og de måtte kjøre ham på legevakten.

Jeg har alltid trodd at selvskading var en sånn jente-greie . . .

 

Forrige uke var hun full tre ganger! Og hun er jo bare 16 år.  Hvordan skal hun klare å fullføre videregående på denne måten?  Når jeg vil sette grenser, truer hun med å flytte til faren, og han gir jo blaffen i hva hun finner på, så lenge hun har det gøy . . .

 

Han stakk seg i magen! Finnes det noe narkotika som de injiserer i magen?

 

Hun har alltid dyre klær, og når vi spør hvor hun har fått penger fra, sier hun at hun har lånt klær av en venninne. Jeg trodde at hun stjal dem, og jeg håpet at hun skulle bli tatt, så hun fikk en lærepenge. I går ringte barnevernet og fortalte at politiet hadde innbrakt henne fordi hun solgte narkotika.

 

Har ikke skoleledelsen et ansvar for at elevene ikke ruser seg mens de er på skolen?

 

Det ser ut som om hun har sølt sukker på den ene buksen som ligger foran sengen hennes.

 

Han sier at han røyker litt marihuana av og til, men han er jo så hissig! Jeg har aldri hørt at noen blir aggressive av cannabis . . .

 

Hun har en sotete skje med bøyd håndtak liggende under madrassen . . .

 

Hadde jeg bare visst hvor langt det var kommet. . .

 

I høst har han vært helt treningsnarkoman, og jeg har lurt på om han muligens bruker amfetamin, for han har jo vært en sofagris siden han var liten . . .

 

Hun virker ikke ruset, hun er bare så irritabel og sint, og hvis vi argumenterer mot henne, kan hun finne på å kaste ting i gulvet så de blir knust.  Det må jo være noe som gjør det, men når jeg forsøker å snakke med henne om det, avviser hun meg og kaller meg hysterisk.

 

Legen skriver ut epilepsimedisin til ham, men han har jo aldri hatt epilepsianfall. Vi synes at han har fått en mye mer usympatisk og til tider aggressiv væremåte etter at han begynte å ta de pillene.

 

Jeg lurer på om datteren min har fått spiseforstyrrelse, for hun har tatt så veldig fort av, og hun er helt rar av og til.
  Sist helg var vi på hytten, og da spiste hun i hvertfall godt, men hun var veldig rastløs, så vi gikk en lang tur på lørdag.
  Mot slutten av turen ble hun mer og mer stille, og når jeg spurte om noe var i veien, glefset hun bare at hun ikke orker å prate hele tiden, og så løp hun fra oss tilbake til hytten.  Den var låst, så hun måtte vente på oss, og da vi kom, så hun ikke på oss i det hele tatt, bare styrtet inn på soverommet og låste døren . . .
  Senere kom hun ut og var munter og pratsom slik som hun pleier, bare mer rastløs enn vi er vant til . . .

 

Moren lar meg ikke få se den to år gamle sønnen min, bortsett fra når hun trenger meg som barnevakt. Hun sier at det er fordi jeg ruser meg, og det er jo sant, men hun tar jo kokain når hun er på fest, og hun er hektet på piller. . . .

 

Mamma har klikket!
(Liten jente, øverst i en trapp, ser ned på sjokkerte voksne,  kaos og masse knust glass)

 

Ruser de seg på startgass? Sønnen vår har begynt å kjøpe startgass, og han har kun en tråsykkel!  Eneste svaret jeg får, er at det er vel ikke forbudt å ha startgass, og at han trodde at han kunne ha hva han ville på sitt eget rom.Han er for det meste kvikk og i godt humør, og jeg har aldri sett ham sløv, men det er noe som skurrer . . .

 

Hun tar av mine smertestillende tabletter og sier at det er fordi hun sliter med hodepine, men hun vil ikke til lege for det. I det siste har hun tatt så mange at jeg har begynt å gjemme unna noen til meg selv, for å ha når jeg trenger dem.

 

Naboen bruker garasjen som drivhus mens det nesten nye drivhuset i hagen står tomt . . . Det går jo mye strøm til lys på den måten . ... . .

 

Ungdom trenger å se at vi stoler på dem.

 

I det siste har han vært uvanlig nøye med å låse døren til rommet sitt, ja, han har til og med kommet opp igjen, kun for å sjekke det. . . . Det begynte like etter at han begynte å bli hentet av en kompis som har nesten ny BMV . . . De har nettopp blitt kjent, men nå har han nesten ikke tid til de gamle vennene som kommer her og spør etter ham . . .

 

Han vil ikke på helgebesøk til faren for der må han følge husreglene og være inne før kl 24. Jeg holder med faren i dette, men jeg er ikke så flink til å håndheve det hjemme . . . Jeg har ikke fortalt faren at politiet tok ham med 200 gram hasj da han kom fra Oslo, for han sier at noen har lurt det oppi sekken hans.

 

I løpet av et halvt år har hun skiftet klesstil, mistet helgejobben fordi hun forsov seg så ofte og fått advarsel fra skolen at hun kanskje ikke får karakter i to fag.  Venninnene som nesten bodde her, har sluttet å komme på døren og spørre etter henne. Rommet hennes er alltid låst, og jeg får ikke komme inn dit for å vekke henne en gang! Ja, og så har hun blitt slurvete med sminkingen. Det har hun aldri vært før . . .

 

Er Testosteron narkotika???? Guttungen har brukt testogel for å få tettere skjegg og litt størr muskler. . . Storesøsteren hans var innom i kveld, og hun sier at Testostron står på Narkotikalisteen, og at bare de som får det hos legen, har lov til å bruke det. . . . Kan man virkelig RUSE seg på Testosteron???

 

Han slo meg! Jeg bare sa at han måtte holde stuen ryddig hvis han skal bo hos meg, for det er tross alt det eneste stedet venninnene mine kan sette seg nedpå når de besøker meg. Først sa han "Ikke mas så jævlig!", og jeg sa at han fikk holde seg på rommet sitt til han ville oppføre seg som folk. Han tok tak i TV'n og veltet den så den falt på oljeovnen og begge deler ble ødelagt.  Jeg truet med å ringe politiet, og da tok han fra meg mobilen og kastet den mot vinduet så det ble knust. Så slo han meg og sparket meg før han skrek "Hater deg!" og løp ut. Jeg vil ikke at han skal bo her, men kommunen sier at han må finne seg bolig selv, så kan de hjelpe ham, men de hjelper ham ikke med å finne en bolig.

 

Hun er 17, og hun sier at barnevernet presset henne til å ta abort fordi hun har ruset seg mens hun var i institusjon. Hun ønsket virkelig å få det barnet, og kjæresten hennes er jo 20 år, så jeg tror de hadde klart det med hjelp og støtte fra oss besteforeldrene.

 

De virket helt normale da de flyttet inn i sokkelleiligheten, men vi har begynt å lure på om det var en tabbe å la dem leie her. . . Det blir alltid så mye uro rundt dem: Mange som besøker dem og går igjen etter bare noen minutter, noen står og banker på vinduene fordi de ikke åpner . . . om natten . . . skrik og skrål inne hos dem, og i det siste har den eldste sønnen vår begynt å stikke innom til dem, sammen med en nylig tilflyttet kompis. . .  .

 

Sønnen min, på 15, bor i fosterhjem, og vi er så bekymret for ham!  Han drikker seg full i helgene, og det virker ikke som om de tar tak i det som et problem i det hele tatt!

 

Hun har alltid vært perfeksjonist!  Med alt. Klærne, håret og sminken. Nå veksler det mellom perfekt og totalt mislykket.  Først var jeg glad for det, for det virket som hun senket skuldrene litt, og det hendte at hun la seg nedpå og sov et par timer om ettermiddagen i stedet for å si at hun ikke var sulten og gå ut igjen.
De to siste dagene har hun vært skitten på hendene, og i kveld var hun svart på det ene kinnet.  Faren trodde noen hadde slått henne og spurte hva som hadde skjedd, og hun gned på det med den hvite genseren og sa at det ikke var noe å bry seg om. . . . Det er ikke slik hun egentlig er . . .

 

Sønnen min sier at hvis det kommer narkobikkje til klassen hans på videregående, kommer minst halvparten til å bli tatt.

 

Datteren til en venninne av meg sier at GHB ikke er farlig hvis man ikke blander det med alkohol eller piller. Hun har hørt det av stebroren sin, som bruker det i forbindelse med trening. Jeg måtte love å ikke si det til moren hennes, men jeg vurderer å tipse politiet om det, for GHB har jo tatt mange liv. . .

 

Lediggang og letttjente penger er roten til mye galskap . . .

 

Typen min sier at jeg er paranoid fordi han har en fortid. Han sier at han føler seg såret fordi jeg ikke stoler hundre prosent på ham. Tror han at jeg er blind eller dum? Han hadde ikke giddet å henge med de folkene hvis han virkelig ønsket å la fortid være fortid . . .

Det er alltid noen som sørger . . .
VI VIL IKKE MISTE FLERE!
Foto: Anbjørg Eilertsen

Tenk!

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hei, Martha! 

Hei, er det deg? Jeg så deg ikke, jeg.

Lenge siden jeg har sett deg. Hvordan har du det?

Jo, jeg har et bare bra! Kåre, sønnen min er blitt kastet ut av leiligheten sin, så nå bor han midlertidig hos meg mens han venter på et sted å bo.

Ja, han fortalte at de hadde kastet ham ut og at Nav ikke ville hjelpe ham. Har du tid til å ta en kopp kaffe med meg?

Ja, men det er ikke så lenge til jeg må hjem. Jeg må lage litt mat til Kåre, for nå er han sikkert våken.

Det er vel han som bør lage mat til deg når han får lov å bo hos deg.

Ja, det hadde vært noe, du! Nei, han har så mye smerter at han kommer seg knapt ut av sengen. Det er noe med ryggen . . .

Sist jeg snakket med deg, hadde du vondt i ryggen selv. Er den bedre nå?

Ja, jeg merker ikke så mye til den. Det er mest skuldrene som plager meg, og det ene kneet. . .Du vet, det er en del varer som skal opp de tre trappene i løpet av en uke. Av og til er det sånn at jeg kvir meg for å gå ut og handle, men det må jo gjøres . . .

Kan du ikke be om hjelp til å få hjem varer, for eksempel en gang i uken?

Nei, er du gal? Det hadde Kåre aldri godtatt! Han vil ikke ha fremmede rekende rundt seg, sier han.

Telefonen hennes ringer, og hele hun forandrer seg, mest i skuldrene og stemmen. 

Ja? . . . Du, jeg er der om 10 minutter. . . .Nei, jeg har ikke vært noen andre steder. Det er jo bare en time siden jeg gikk ut. Nei, jeg måtte bare innom en annen butikk. Vi snakkes når jeg kommer inn.

Hun sukker nesten lydløst idet hun putter mobilen i lommen.

Det er nok best at jeg går, men det var veldig hyggelig å snakke sammen. Kan du ringe meg på torsdag hvis du har tid?  Så kan vi gjøre dette om igjen.

Ok. Jeg ringer deg på torsdag. Hils Kåre!

Vi skilles med en klem, og avtaler å møtes i løpet av torsdag formiddag.

Torsdag tar ikke Marha telefonen, og hun svarer ikke på meldingen jeg sender.

Jeg forsøker gjentatte ganger å få kontakt med henne helt til hun plutselig svarer på onsdag.

Hallo! Er det du?

Ja, jeg lurte på om du har lyst til å spise lunsj med meg.

Ja, det høres veldig hyggelig ut. Hvor skal vi treffes?

På Chinarestauranten i Marken. Vet du hvor den er?

Ja, jeg kan være der om en halvtime. Da snakkes vi!

Fint!

Hun kommer smilende mot meg.

Du, dette var hyggelig! Jeg har bare råd til en kopp kaffe . . .

Jeg hadde tenkt å spandere middag på deg. . .

Hadde du det?  Ja, men da sier jeg ja takk, for de har så mye godt her

Vi bestiller, og jeg betrakter henne mens vi sitter og småprater. Hun har tatt av, synes jeg.

Hvordan går det?  Har Kåre fått seg leilighet?

Han, nei. Du, han har det så godt der han er at han forsøker ikke å få seg noe annet.

Blir ikke det strevsomt for deg da?

Strevsomt for meg? Jeg må jo ordne opp for ham uansett hvor han bor, så sånn sett kan han like godt bo der, men det er ikke så lett alltid.

Han har så voldsomme humørsvingninger, og da hender det at han fyker opp for den minste bagatell, og skjeller og smeller . . .

Mens hun snakker, flytter hun hit og dit på skjerfet som hun har rundt halsen . . .Det fanger oppmerksomheten min, og jeg synes jeg skimter et blåmerke på den ene siden. . . .

Du må ikke finne deg i at han behandler deg dårlig!

Meg? Nei, det er jo helst inventaret det går ut over, men det er jo ikke så bra det heller.

Jeg måtte kjøpe nytt TV da han flyttet inn, for han klaget så veldig på det som jeg hadde.

For en uke siden knuste han det, og en kveld hev han fjernkontrollen mot vinduet så det ble sprekk i det.

Sånt blir jo dyrt . . .

Har han lagt hånd på deg noen gang?

Nei, jo, det var jo meg han forsøkte å treffe med denfjernkontrollen. . . og så har han jo dultet borti meg noen ganger, men det skjer jo ikke så ofte . . .

Har han slått deg?

Hånden flytter på skjerfet, men jeg er redd for at hun skal trekke seg unna hvis jeg spør om merket. Samtidig føler jeg meg feig fordi jeg ikke gjør det . . .

Hun ser mot vinduet

Det var en gang for en stund siden, men til vanlig er han ganske rolig.

Det er jo synd på ham, med de smertene og sånn, men han får jo medisiner for dem. . .

Hva har skjedd med armen din? Genserermet gled opp og avdekket et stort blåmerke.

Det der? Nei, jeg falt og tok meg for . . .

Det ser vondt ut!  Du må ikke la noen være slem mot deg!

Neida, det var bare et uhell.

Maten kommer på bordet, og samtalen dreies over på andre tema.

Hun har god matlyst i det minste.

Etterpå, mens vi sitter med hver vår kaffekopp, blir hun urolig og ser på klokken.

Er den så mye?! Da vil nok Kåre ha meg hjem for å lage mat til ham snart!

Hvis han er i form til å kaste ting etter deg, kan han sikkert fikse seg litt mat selv.

Kanskje jeg skal ta meg en tur innom og snakke litt med ham. . .

Ja, jeg nevnte for ham at jeg skulle hilse fra deg, og han sa at du var et godt menneske, men jeg vet ikke om han godtar at du kommer på besøk. . .

Det er jo du som har noe med å godta hvem som kan komme på besøk i ditt hjem, ikke han.

Du kan i hvertfall tenke på det.

Ja, det skal jeg gjøre, du. Takk for maten! Skal vi si at du ringer på fredag, så kan vi ta en kopp kaffe?

Greit!  Ta godt vare på deg selv, og så snakkes vi på fredag.

Hvis Kåre er slem, kan du hilse og si at jeg skal komme innom og gjøre et tappert forsøk på å gi ham i ræven, for han får ikke lov til å legge hånd på deg.

Jeg tror nok det er best at jeg ikke sier at vi har snakket sammen, for han blir så lett mistenksom . . .

Men da får du ha det bra for denne gangen, og så snakkes vi på fredag.

En rask klem, og så skilles vi, men tankene mine følger henne . . .

Både mor og barn hadde nok ønsket å tilbringe julekvelden sammen, men slik gikk det ikke.
Foto: Anbjørg Eilertsen