26. feb, 2014

En mors hjerte

Natt i Nygårdsparken.

En kald vind får menneskene til å hutre i våte jakker . . .og uten jakker. . . .

En velkledt dame snubler i en av trerøttene som mørket skjuler.

Hun gjenvinner balansen, fortsetter mot meg og spør andpusten:

Har du sett datteren min? Jeg skulle hente henne utenfor Bystasjonen, men der var hun selvfølgelig ikke.

Hun har nettopp kommet ut fra sykehuset. . .

Jeg har ikke sett henne i kveld, men jeg skel lete etter henne og si fra at du er her . . .

Hun er sikkert med han utlendingen som hun gikk med i går. Vet du hva han heter?

Aner ikke . . .

Den engstelige moren beveger seg snublende, men raskt inn og ut av treklyngene mens hun roper datterens navn. . .

Vi føler redselen hennes

Ligger hun her i overdose?

Tenk om hun har satt en overdose og ingen har lagt merke til det?

Da mister jeg henne!

Hvorfor må hun vente så lenge for å få hjelp med rusproblemet sitt?

Hun spør alle om de har sett datteren i kveld og får benektende svar.

Jeg forstår ikke . . .hun tar ikke telefonen heller . . .

Sikkert tom for strøm, sier en fyr med nesten tannløst smil i et ungt ansikt.

Vi skal holde utkikk etter henne, legger han til for å trøste den engstelige kvinnen som kanskje minner ham om hans egen mor.

Takk skal dere ha, sier hun og et smil lyser opp ansiktet hennes et øyeblikk.

Jeg kjører en runde i byn og ser etter henne, sier hun og lover å si fra hvis hun finner jenten sin. . . .

 Mor i Parken tar en tur bortover til Naturfagbygget og sjekker området der. . . .

En jente kommer syklende på vei inn i Parken og stanser for å si hei.

Har du sett Monica?

Ja,  hun var i Møllendalsveien tidligere. Hun dro derfra i en bil med noen utlendinger for ca en time siden. Jeg tror de skulle hente noe speed. . .

Hun kommer sikkert opp her for å selge den . . .

Vi går sammen tilbake mot toppen av parken, og nå har mange flere dukket opp.

Hasj?

Kvepp?

Syntetisk pot!

Noen som har minus her?

Halloen, Mor!

Jenten vi har lett etter, ser opp på meg fra en benk inne mellom trærne.

Hun ligger på ryggen, og en mann sjekker rutinert etter en god åre på halsen hennes . . .

Her er en . . . Pust!

Hun trekker pusten og presser så årene vises bedre.

Han får "svar" med én gang og presser stempelet langsom inn. . .

Der!

Ferdig!

Han trekker ut nålen, og hun holder et papir mot stikksåret.

Din mor leter etter deg. Jeg lovet henne å ringe henne hvis du dukket opp her . .  .

Vent litt, jeg må bare snakke litt med en fyr først!

Akkurat da dukker moren opp igjen og ser med én gang hvordan det står til . . .

No må du bli med meg hjem og sove. . .Du skal jo til legen i morgen . . .

Jada, ta det med ro . . .Eg kommer!

Jenten trenger hjelp for å komme seg i bilen, men dette er moren vant til . . . så hun geleider henne opp på veien mens hun småprater til jenten er på plass.

De kjører 4-5 meter og stanser.

Døren går opp, og jenten kommer ut  . . .

Har noen av dere sett den rosa bagen min?

Du hadde ikke den da du kom hit, svarer han som satte skuddet.

Men eg hadde mobilen, og den er vekke no . . .

Hvilken type?

Alle leter ivrige, og snart finner Mor et bakdeksel som jenten kjenner igjen. . .

Så dukker batteriet opp, og tror du ikke telefonen ligger under en plastpose som noen har satt fra seg. . .

Nå må vi kjøre . . . Jeg skal tidlig opp og på jobb, og du skal til legen. . . .

En halvtime senere ringer mammaen oppgitt:

Uffameg . . . Jeg måtte snu og kjøre henne på legevakten for hun kollapset i bilen, og jeg klarte ikke å få kontakt med henne . . ."

Ka tid skal de ta til vettet? . . .

Hun er jo døden nær den ene gangen etter den andre!

Hun må inn i behandling omgående!

Jeg håper at du kommer deg hjem og får sove nå. Det er bare tre timer til du skal opp.

Jeg tror jeg blir nødt til å sykemelde meg noen dager og forsøke å få fortgang i hjelpeapparatet . . .Uffa meg! Jeg er helt skjelven  . . . .

Vi sier god natt, og Mor i parken kjenner seg utrolig heldig som kan velge om hun vil opp i Parken for å se etter folk . . .

Kommentarer

17.04.2016 13:37

Morten isaksen

Det er dårlig med hjelp å få, det er liksom tilpass til dem, man velger jo selv hvilken vei man skal ta i livet... Norge, verdens beste land å bo i...