Foto: Anbjørg Eilertsen

få inn nok til husleien . . .

hente det han skyldte meg

få dem til å skjønne alvoret . . .

vise hvor lett det var å stikke av . . .

gi ham en advarsel

be ham dempe seg litt

ha den til selvforsvar . . .

få henne til å stoppe . .

vise dem at de ikke kunne kødde med meg

lage litt moro

hente tilbake det hun stjal fra meg

hevne det han gjorde mot søsteren til bestetjommien min

tulle litt med henne

få ham til å vise respekt

hjelpe en tjommi å få ut noen varer

ta én pille, fordi jeg hadde litt angst . . .

hjelpe henne, for hun slet sånn med å finne åre

la ham sove på sofaen min fordi han ikke har noe sted å bo

være med en kompis som skulle hente noen penger, for at det ikke skulle bli noe vold ut av det . . .

slippe inn han som ringte på . . .

hente henne der og kjøre henne hjem

levere tilbake sykkelen som jeg hadde lånt . . .

Husker du hva som skjedde?

Selvfølgelig husker jeg det! Jeg gikk innom Fotballen med noen kompiser, og så begynte en av dem å hakke på meg fordi jeg hadde tatt et par rivo før jeg gikk ut. Han sa at jeg alltid laget bråk når jeg tok øl oppå rivo, men det var jo han som bråket. 

Jeg ble iritert for at ingen av de andre holdt med meg. De bare satt der og ventet, liksom . . .

Så jeg drakk opp og gikk på do, og da jeg kom tilbake, hadde alle sammen gått! Kompiser, liksom! 
Jeg smalt neven i bordet fordi jeg var skuffet, og så falt et glass på gulvet og knuste. 

Det var jo ikke med vilje, og det sa jeg til vakten som ville kaste meg ut. Han og den andre vakten bare vred armene mine bak på ryggen og nesten bar meg ut. Jeg forsøkte å dra til han første, for han bare hånet meg når jeg ville inn igjen. Da smalt de meg i fortauet og truet med politi. 

Jeg lovet å gå, og de slapp meg opp så jeg satt på fortauet. Plutselig oppdaget jeg et vinglass i rennesteinen foran meg. Jeg tok det opp, knuste det og kuttet meg i håndleddet mens vaktene så på. Det blødde kraftig, og en av dem ringte AMK og sa at jeg trengte å sy. Da husket jeg plutselig at jeg har forferdelig sprøyteskrekk, så jeg forsøkte å stikke av. De holdt meg til politiet kom og kjørte meg til legevakten. 

Vi ventet lenge, og jeg ble reddere og reddere for stikkingen. Plutselig kom jeg meg løs og løp mot utgangsdøren med hodet først. Jeg traff et eller annet av jern, for jeg fikk sår i hodet og ble veldig svimmel, og nå sier de at jeg må sy der også. Kan du være med meg?

Selvfølgelig!

Hei! Går det bra i den nye leiligheten?

Nei, det gikk til helvete! Men denne gangen var det i hvert fall ikke min feil. Bare vent til jeg når i ham som kjørte på meg . . . 

Kjørte PÅ deg?! Hva har skjedd?

Jo, jeg avtalte med husverten at vi skulle treffes der borte og skrive kontrakt og så skulle jeg få nøkkel. Han forlangte ikke depositum, bare to måneders forskudd, og det hjalp min mor meg med, slik at han ikke skulle finne ut noe om bakgrunnen min. 

Trodde du at du skulle klare å skjule det på sikt, du som samler sykler om natten?

Nei, men han bor jo ikke der, så jeg regnet med at bare jeg fikk nøkkel og leiekontrakt, så kom det til å gå bra en stund, i hvert fall.

Hvis du var slik som nå, kunne du sikkert gå under radaren hos en som ikke vet noe særlig om sånt.

Heh! Jeg var helt fin, kun en sub og litt speed, og så et par rivo.

En jeg kjenner, som har varebil, hadde tid til å kjøre noen møbler som jeg hadde stående i kjelleren hos min mor, så jeg satt på med ham. Alt var perfekt!

Fortell!

Siden vi skulle ta inn møbler, ville vi parkere varebilen rett ved døren, men der sto det en bil, uten noen inni, med nøkkelen i . Jeg satte meg inn og rygget den til en ledig plass litt nedenfor. 

Plutselig var det en idiot som kjørte i ræven på meg! Jeg skvatt sånn at jeg kom borti en bil på siden også.

Akkurat når jeg hoppet ut for å ta han som kjørte på meg, kom bileieren, og det var den nye husverten min!

Han hadde sett gjennom vinduet at jeg hoppet i bilen, så han hadde ringt politiet. De kalte det ruskjøring, og gav meg skylden for å ha kjørt på han andre, så leiligheten og alt sammen gikk rett til helvete! Jeg fikk til og med en natt i kjelleren. 

Bare vent til jeg får fatt i han idioten som kjørte på meg! . . . 

Foto: Anbjørg Eilertsen

Det virket som en genial ide . . . i begynnelsen  . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hallo?

Hei Elisabeth! Så bra at du ringte nå. Jeg begynte å bli bekymret for deg siden jeg bare fikk svarer.

Kan du finne på tlf om det er to eller tre dager siden sist jeg ringte deg?

Det trenger jeg ikke sjekke. Det er nesten nøyaktig to døgn siden.

Men nøyaktig tidspunkt?

Vent litt . . . Klokken 21:44. Men vi har jo snakket sammen etter det. . .

Når da? Ikke i dag i hvertfall!

I går. Jeg ringte deg, og du hadde det travelt og var på vei ut døren fra noen som du hadde vært inne hos. Du sa at du skulle ringe når du kom hjem og fikk ladet mobilen.

Jeg ringte opp igjen ca tre timer senere, fordi jeg var i nærheten og tenkte å stikke innom. Du sa at du var i bilen til Alex, og at du skulle ringe meg når du var ferdig med det du skulle på Danmarksplass. Så kunne vi treffes i byn.

Ja, nå husker jeg det! Det var veldig mye stress.

Jeg snakket med Alex, for jeg fikk bare svarer hos deg, og han sa at du hadde bedt ham sette deg av ved Strax'en. Du skulle ringe ham når du var ferdig der.

Jeg dro til Straxentunnellen, men der sa de at du hadde syklet derfra på en sykkel som du hadde byttet til deg. . .

Etter det har jeg ringt, men ikke fått kontakt. Hva skjedde?

Skjedde? Aner ikke . . . Jeg glemte sykkelen igjen hos Ali, ellers så har noen stjålet den.

Ali? Jeg visste ikke at du kjente ham.

Nei, men jeg dro dit fordi en annen var tom . . . Det må ha skjedd noe der . . .

Husker du ikke noe?

Jo, vi satt rundt bordet mens han drev og veide opp.

Etter det husker jeg ingen ting, før noen ropte og ristet i meg og sa at jeg måtte dra, og at bilen sto og ventet utenfor. Jeg var helt ute, og de bare la jakken over skuldrene på meg og geleidet meg ut til bilen.

Det var en som jeg ikke kjente, men han kjørte meg hjem uten å ta betalt. Mulig at Ali har betalt ham. Jeg var veldig groggy, men ikke slik som du blir på heroin.

Da jeg kom inn, begynte jeg å lure på hvorfor jeg ikke hadde jakken på meg, for jeg tar jo ikke av meg jakken for å hente litt fart hos noen.

Da oppdaget jeg at beltet som jeg har varer i, var vekke, og det var kun 250 kr igjen i lommeboken. Men i jakkelommen lå en femmer med speed.

Hvor mye skulle du hente der?

Jeg visste ikke hvor god pris han var villig tiil å gi meg, men jeg hadde med meg 27 lapper til ham, så jeg regnet med å få veldig mye mer enn en femmer . . .

Hvem kom du dit sammen med?

Thomas, men han var ikke der da jeg ble vekket, bare Ali og to andre som jeg ikke har truffet før.

Du må jo ha fått i deg noe . . . Hva tok du i løpet av i går?

Bare speed og sub. Jeg skjøt en sub da jeg sto opp.

Kan du huske om du drakk eller spiste noe hos Ali eller i tunnellen?

Ingen ting i tunnellen i hverfall, og hos Ali var vi bare opptatt med veiingen . . . Thomas skulle ha først. Det kan jo bare ha gått noen minutter . . .

Kan du være med meg til politiet?

Klart det! Men har du virkelig tenkt å anmelde ordningen din for tyveri?

Nei . . . men du skjønner . . . klærne mine var ikke slik som jeg hadde dem da jeg dro ut. Trøyen og  denne toppen var tatt på i motsatt rekkefølge, og . . . trusen er borte . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hei mor!

Hei Knut!

Hvordan går det? Jeg har ikke sett deg siden du skulle i jobbintervju.

Det går rett til helvete!

Hva er det som har skjedd?

Har du en røyk til boms?

Værsågod!

Takk! Kan vi finne oss et sted hvor det ikke kryr av folk? Jeg klikker snart hvis jeg ikke får litt luft rundt meg! Hvis du har tid til å prate litt?

Ja, kom! Jeg vet om et perfekt sted!

Ja, her er det fint!

Knut kaster sigarett nr 2 og trekker pusten dypt.

Kan det som jeg sier nå, bli mellom oss?

Ikke hvis du aksepterer at jeg bruker det på nettsiden min.

Jeg skal selvfølgelig forandre så mye at ingen vet at det handler om deg, og jeg kommer sannsynligvis til å flette din historie sammen med noen andre sin.

Det kan kanskje bidra til at noen andre ikke havner i samme uføre, og forhåpentligvis vil det utvide horisonten for noen av dem som trodde at de visste hvordan det er å leve som rusmiddelavhengig.

Ja, selvfølglig kan du skrive om det på siden din!

Jeg har vært innpå og lest, og jeg vet jo at du ikke oppgir hvem det handler om. 

Jeg tenkte mest på at du kanskje ringer inn en bekymringsmelding på meg. . . .

Det gjør jeg hvis jeg tror det er nødvendig for at du ikke skal dø. Er du suicidal nå?

Nei, men jeg skulle ønske jeg var det!

Fortell hva som har skjedd. Jeg skal si på på forhånd hvis jeg kommer til å ringe, så da kan du jo bare dytte meg uti før jeg rekker det.

Vi sitter på en berghylle med bølger et par meter nedenfor joggeskoene, så mulligheten for en ufrivillig svømmetur er absolutt til stede.

Knut rister på hodet: Du er faen meg mer gal enn de fleste narkomane jeg har møtt!

Fikk du den jobben du snakket om sist vi traff hverandre?

Ja, de valgte meg foran 4 andre søkere, og de har ikke klaget en eneste gang på arbeidet mitt!

Klarte du å la være å ruse deg?

Ja, det vil si, jeg fikk sobril fra legen, for at jeg skulle få sove, 2 stykk 25 milligrams tabletter. Jeg tok bare en om kvelden, og så tok jeg en om morgenen, for å komme meg ut døren. Så syklet jeg til jobben, for jeg hater mye folk tett innpå meg, når jeg ikke er ruset.

Det var en god halvtime å sykle, så jeg rakk å bli godt våken til jeg begynte å arbeide.

Liker du arbeidet? Du blir jo fort rastløs . . .

Jeg elsker det, for der er ikke to dager som er like! Men nå er jo det også over . . .

Over?

Ja, det er så mye som har skjedd . . .

Jeg fikk kjøpt en billig bil hos en kompis, for det ble helt umulig å fortsette å sykle da det ble så mye høljeregn.

Så bra! Jeg visste ikke at du hadde lappen en gang!

Joda. Jeg fikk tilbake lappen en stund etter at jeg hadde vært i behandling, så alt var på stell. . . men så traff jeg på en dame . . .

Hm . . . Ja, det kan skje den beste . . . Bor dere sammen nå da?

Nei, og vi er ikke kjærester, egentlig . . . bare venner . . . men hun hadde ikke noe sted å bo, og hun lot meg bo hos henne for lenge siden, så jeg skyldte henne det, på en måte.

Og du vet, når vi først bodde sammen, så skjedde det jo litt mellom oss også . . .

Ruser hun seg?

Ja, hun lovet at det skulle være null rus hjemme hos meg, for jeg sa hvor viktig den leiligheten var for at jeg skulle klare jobben min. Og jeg er jo helt avhengig av å ha en god døgnrytme.

Holdt hun avtalen?

Nei, bare den første natten. Etter det, brukte hun alt, unntatt heroin. Og når hun speedet og var våken om natten, spilte hun høy musikk og ville at jeg også skulle være våken, og det klarte jeg jo noen dager, ved hjelp av speed.

Så kranglet vi, for jeg fikk klager fra husverten. Hun begynte å grine da jeg sa at hun måtte ut, og jeg lot henne bli, for jeg vet jo hvor jævlig det er å gå gatelangs om nettene. Hun sa at hun hadde søkt om behandling på samme sted som jeg har vært, så jeg tenkte at hun fikk bo hos meg til hun fikk svar i hvertfall.

Var du virkelig villig til å sette leiligheten på risk for å hjelp henne?

Ja, det var jo ikke bare snillhet fra min side, for jeg hadde jo isolert meg ganske mye etter endt behandling, så utenom jobben snakket jeg nesten ikke med folk, og jeg holdt meg unna sentrum.

Sammen med henne følte jeg at det ble mer et hjem, på en måte.

Er hun i behandling nå?

Nei, hun klarte jo ikke å komme seg avsted til de møtene som de innkalte henne til, så nå må hun begynne på nytt. Jeg er ikke så sikker på at hun er motivert for øyeblikket heller.

Var det noen på jobben som merket at du brukte speed?

Nei, for jeg brukte bare litt som jeg droppet.

Problemet startet da jeg hadde hentet ny pakke med Sobril.

Plutselig forsvant både damen og sobrilene mens jeg var på jobb. Telefonen var avslått, og jeg tenkte at hun enten var tauet eller lå på Rusakutten.

Utover kvelden ble jeg mer og mer urolig, og jeg syklet en liten tur for å kjøpe noen sobriler hos en tjommi. Han var tom, men hadde Rivotril. Jeg var litt skeptisk, men jeg har jo knasket rivoer før i tiden, og siden de var norske, tok jeg sjansen.

Vel hjemme tok jeg bare to, slik jeg hadde planlagt, og så la jeg meg og sovnet, helt utslitt.

Neste morgen skjøt jeg speed for første gang etter behandlingen. I tillegg tok jeg to rivoer fordi jeg hadde litt nerver pga at jeg ikke hadde Sobril. Jeg burde ha tenkt på at det ville være smart å sykle til jobben, men jeg var litt sent ute og valgte volvoen.

Farten var ikke så veldig langt over fartsgrensen, men i en sving fikk jeg solen rett i øynene og havnet i feil kjørefelt.

Kolliderte du?

Ja, med en dame med 3 unger i bilen. Det gikk bra med henne, men den ene gutten ligger på sykehus.

Politiet tok meg med. De sa at jeg virket ruset, men jeg var jo helt i sjokk!

Uansett så ville jo blodprøven vise hva jeg hadde tatt, så jeg bestemte meg for å legge kortene på bordet.

Jeg sa alt, unntatt at Stine hadde bodd der. Sa bare at en venninne hadde vært innom på besøk, da de spurte om der bodde flere i leilgheten.

De satte meg i kjelleren og tok full razzia i leiligheten og boden min. Kjempeunderholdning for naboene som hadde klaget til husverten!

Der var jo bare 5 rivoer og et halvgram med speed, så jeg håpet at det kom til å gå bra, selv om jeg regnet med at lappen kom til å ryke. . .

men så fant de pengene . . .

Pengene? Sparer du penger hjemme i leiligheten?

Nei, de var ikke mine! Jeg oppbevarte dem for en tjommi som bor med flere andre narkomane. Han sparer for å reise og ta en dyr rusbehandling i utlandet, og han er redd for at NAV oppdager at han faktisk har penger, hvis han setter dem i banken. Derfor kom han til meg med dem, for han vet at han kan stole på meg.

Der var 52 tusen, men det visste ikke jeg før de sa det, for jeg har aldri rørt boksen de lå i.

Snuten trodde jo ikke et sekund på at pengene ikke var mine. De tok beslag i dem og var sikre på at de stammet fra salg av nark.

Har du snakket med fyren de tilhører? Han kan jo bekrefte at de er hans.

Jeg finner ham ikke! Da jeg slapp ut av kjelleren, dro jeg rett bort til ham, og det skulle jeg jo aldri ha gjort, for snuten kom dit mens jeg banket på vinduet hans. De ransaket leiligheten hans og fant over 2 hg med speed og en del 9 mm ammo, så nå er de helt sikre på at han og jeg samarbeider.

Han kommer til å drepe meg når vi treffes, for det er flere som sier at det er min skyld at snuten gikk inn til ham.

Har du snakket med husvert og arbeidsgiver om noe av det som har skjedd?

Ja, husverten sier at jeg får to uker på meg før han skifter lås i døren.

Arbeidsgiveren vet ikke noe, tror jeg, men jeg kolliderte på fredag, og nå er det onsdag, så jeg regner med at jeg er ferdig der også . . .

Ikke gi opp nå når du har fått deg en jobb du trives i!

Kontakt legen din og få deg en sykemelding og en innleggelse hvis du trenger det for å legge rusingen bak deg. Snakk sant til legen din og be ham hjelpe deg, gjerne ved at du må hente Sobril annenhver dag, eller hver dag, hvis han forlanger det. Send sykemelding til arbeidsgiveren din og begynn å se etter et annet sted å bo.

Dette klarer du hvis det er så viktig for deg som du sier!

Du får det til å høres enkelt ut når du sier det på den måten. Kan du være med meg til legen i morgen?

Klart det! Dette er jo kjempeviktig!

"Uskyldig" C-preparat?
Foto: Anbjørg Eilertsen

Du skjønner, jeg hadde sånn py på å gå ut igjen, for det sto en mistenkelig bil på parkeringen, og jeg hadde følelsen av at noen holdt øye med meg da jeg gikk inn.

Kanskje du bare trengte å sove?

Ja, jeg vet det, for jeg hadde nesten ikke sovet på en uke, og jeg var dødstrett, men urolig på samme tid, så jeg var nødt til å få fatt i noe å sove på. Dessuten hadde jeg glemt å kjøpe røyk.

Du pleier jo å ha piller liggende hjemme. var du tom?

Nesten. Jeg tok de to siste rivoene og en stolpe for i det hele tatt å komme meg ut, og så hadde jeg med meg et brett med Lyrica, som jeg hadde lovet en fyr.

Tanken var at jeg skulle innom tunnelen og få penger fra to som hadde lånt varer, og så skulle jeg kjøpe minus og dra hjem og sove. Han som skulle ha Lyrica, bor rett ved busstoppet, så jeg bare sendte ham en melding da jeg gikk ut døren.

På busstoppet var det en fyr som snakket i telefonen mens han hele tiden holdt øye med meg, så jeg gikk bortover mot taxiene. Da kom han diltende etter meg, så jeg bare hoppet i en taxi og dro rett til Straxen.

Det var mye krangling i tunnelen, og jeg tok et par lyrica mens jeg ventet der. Da jeg hadde fått pengene, avtalte jeg med en dopselger at vi skulle treffes på Danmarksplass. Vi gikk inn til en fyr, for han måtte dele opp.

Jeg fikk lyst til å teste dopen, så jeg tok en kvarting mens han drev og delte opp og pakket.

Plutselig våknet jeg av at bilen stoppet, og noen ristet i meg. Det var en som kjører svarttaxi. Han var kjempenervøs, for de andre hadde ikke klart å vekke meg da de skulle gå ut av bilen. Jeg husket ikke at jeg hadde bestilt noen taxi, og jeg hadde i hvertfall ikke tenkt meg til Åsane. Jeg sa hvor jeg bodde, men han ville se penger før han kjørte meg dit, og det var jo greit nok. Så duppet jeg igjen, og da jeg våknet var der ambulansefolk og politi på alle kanter. Bilen var borte, og det samme var 13 000 kr og det lille jeg hadde på meg av varer. Jeg måtte bli med ambulansen, for jeg hadde falt og slått meg i pannen på vei inn. Noen som så det, hadde ringt.

Nå har jeg sovet i to døgn på Rusakutten, og de tilbyr meg en 8 mg sub!

Jeg må bare komme meg ut og få fatt i noe . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

De pleier å kvele meg når de skal ta meg inn på cellen, for at jeg ikke skal gjøre motstand . . .
De bare legger batongen over strupen på meg, slik, og så klemmer de til så jeg mister bevisstheten, og så bærer eller sleper de meg inn.
Noen ganger tar de gjenopplivning på meg på cellen . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

Galskap å røyklegge tunnellen ved Strax-huset!

Tre bosspann og noe rask som lå på gulvet var påtent.

Siden det var vindstille, ble det mye røyk inni tunnellen.

Tenk om en eller annen hadde blitt røykforgiftet!

Hun klikket fullstendig!

Det ene øyeblikket virket hun bare som om hun hadde fått litt mye å drikke. Så fikk hun et litt sånn tankefullt uttrykk i ansiktet, som om hun forsøkte å huske noe . . . og så eksploderte hun:

Hylte og skrek de verste beskyldningene du kan tenke deg, kastet en  blomstervase mot speilet og begynte å knuse pyntegjenstander av glass. Hun feide et fat med brennende telys ned på gulvet, og det begynte å brenne . . .

Jeg klarte å kvele flammene med en gulvmatte, men da rakk hun å knuse glassbordet som hun har vært så glad i, velte en reol og knuse et vindu, mens hun fortsatt beskyldte meg for forferdelige ting som jeg aldri har tenkt en gang.

Da jeg tok rundt henne og forsøkte å holde henne rolig, skallet hun meg i ansiktet. Jeg slapp henne, og så løp hun ut på kjøkkenet mens hun skrek at hun skulle drepe meg. Jeg løp ut, og akkurat da ankom politiet fordi naboen hadde ringt.

Hvis dette skyldes at noen har lurt i henne narkotika, og jeg finner ut hvem, . . . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

Mor i Parken setter kurs mot garasjen ved togstasjonen.

Der er plussgrader hele vinteren, og mange går inn dit for å sette en dose og slappe av litt i ly for regnet . . .

En natt lå en 17-år gammel jente og sov under en bil der inne . . .

Hun hadde stukket av fra en barnevernsinstitusjon, så hun våget ikke å oppsøke de vanlige overnattingsstedene.

Noen gutter møttes der for å kjøpe fart, og da de oppdaget henne, inviterte de henne med seg hjem "på fest".

Frossen, søvnig og litt ruset, tok jenten mot en sigarett med "litt syntetisk pot", som den ene tok opp fra en lomme . . .

Etter få minutter var hun glad i hele verden og tillitsfull som et lite barn. .

Klart hun ville bli med disse snille guttene hjem og sove på sofaen deres til neste dag!

Guttene var ferdige med å handle, og i bilen fikk hun litt cider fordi hun var tørst . .  .

Hun våknet forfrossen i et, skittent ukjent rom med to madrasser som eneste møblement. Sprøyter, blodig papir, og matrester mellom noen flasker med stearinlys.

Vekk!

Jeg må komme meg vekk før noen dukker opp!

Buksen hennes lå på den andre madrassen, og hun fikk den fort på seg mens hun kjempet mot tankene som trengte seg på . . .

Kan ikke tenke på det nå. Jeg må vekk herfra med én gang!

Døren var vanskelig å åpne, men ikke låst, og hun kom ut i en gang med knust vindu i den ene enden og en åpen inngangsdør i den andre . . . tre dører var lukket, og hun hørte sinte stemmer bak den ene idet hun passerte den på vei ut.

Råtnende bygningsplater i noe som en gang hadde vært en hage, boss slengt rundt omkring . . .

Hun gled og snublet uten å ense høljeregnet, til hun kom ut på fortauet. Mennesker hastet forbi, og biler sprutet vann på henne men hun bare gikk og gikk . . .uten annet mål enn å komme seg langt bort.

Jakken! De har sikkert tatt alle tingene allerede . . .

Aldri i livet om jeg går tilbake dit!

Hei! Du ser ut som du fryser.

Gå vekk!

Nei, jeg går ikke fra deg før du har kommet deg i hus. Har du langt å gå?

Intet svar . . .

Hun krysser veien og setter seg på benken i et busskur.

Kan du gå din vei og la meg være i fred?

Nei, men du kan få en sigarett . . .

Takk! Har du fyr også?

Dype trekk, men ingen tegn til å slappe av . . .

Har du lang vei hjem?

Jakken min er vekke . . . Alt er vekke . . .

Ordene uttales annerledes nå, trege og oppstykkede på en "kunstig" måte, og Mor rekker akkurat å tenke "epilepsi" før anfallet starter . . .

Ned på fortauet med jenten, en arm under hodet hennes mens 113 tastes. Men HVOR ER VI?

Medisinsk nødtelefon.

Epilepsianfall hos forkommen, ukjent ung jente. I et busskur ikke så langt fra Stadsporten.

Hvilken gateadresse er du på?

Aner ikke! Og jeg kan ikke forlate pasienten. Kong Oskarsgate eller Natlandsveien, litt nedenfor Betanien. Se etter et rødt blinkende lys på fortauet. . . .

Jenten kaver så mobilen faller ned på fortauet, og batteriet havner i en liten dam. Søkkvått!

Faen! Ingen vits å sette den sammen før den er tørket. Lurer på om ambulansen er på vei.

Hun uler nå . . . en fæl lyd . . . som om hun er hinsides pga smerte, men hun puster i hvertfall . . .

Lyden kuttes brått, kroppen blir slapp, og lyden av sirener får Mors håp til å stige.

Hva er det? Hva har skjedd?

Du fikk et anfall. Har du epilepsi?

Hva? Vet ikke . . . nei . . Hvor er jeg?!

Ambulansefolkene tar over, mobilen reddes,  og det går nesten et år før neste gang vi treffer hverandre . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

❤ Tankene går til alle som tapte kampen før de fant motivasjon og tilstrekkelig hjelp til å bryte avhengighetens dødelige grep. . . . og alle menneskene som må bære på savnet 💔

Heroin
Foto: Anbjørg Eilertsen

 Hei, Linda! Går det bra med deg?

Ja, med meg går det bare bra! Har du sett Stig?

Nei, men jeg har lyst til å følge deg hjem nå, for det er ikke trygt for deg å være her når du er slik som dette . . .

Nei . . . men jeg venter på Stig. Han skulle bare prate med en kompis som skylder ham noen kroner.

Hun står og svaier inne mellom trærne, og tar et par usikre steg mot meg før hun ombestemmer seg og setter seg på benken som står der.

Hva har du tatt? Du må ha fått i deg noe annet enn alkohol . ..

Sobril og Rivotril, ja og så endel øl . . .

Noe mer?

Ja, jeg røyka noe hasj for en stund siden, og så fikk jeg en Valium hos en fyr som syntes synd på meg som bare satt her.

Kom, så følger jeg deg hjem. Hvis Stig dukker opp, kan jeg ringe og si fra så du får snakke med ham.

Nei!  Jeg lovet å vente på ham her, så da må jeg bare bli her til han dukker opp.

Han sa at det bare tok ti minutter, og nå har det sikkert gått over en time!

Har du spist noe i dag?

Nei, for jeg tar bare litt speed når jeg blir sulten, så går det over!

Hvor lenge er det siden du tok piller?

Vet ikke helt, har tatt et par etter at Stig gikk, men jeg er tom for speed . . .

Da kan du gå hjem sammen med meg, og så går jeg opp hit og ser etter Stig.

Klirringen i håndvesken sier meg at det kan bli mer drikking, og det er viktig at hun ikke sovner i parken. . .

Når man er 20 år og full, virker ikke Nygårdsparken så farlig . . .

Jeg blir her, jeg . . . 

Hun smiler og strekker seg for å gi meg en klem

Så kommer gutten som hun venter på.

Hei, Stig! Så bra at du kom nå, for Linda trenger å komme seg hjem.

Stig gir meg en klem og forteller stolt at han har klart å holde henne unna drikkingen i to dager, "bare ved å gi henne speed og Sobril", og jeg ser oppgitt på ham.

Skal dere hjem til henne nå?

Ja, jeg skal passe godt på henne!

Etter å ha sagt ha det, går de ut av parken mens Stig støtter den nye damen sin, og jeg vender oppmerksomheten mot noe roping øverst på toppen. Det er en krangel om en PC som visstnok ikke funker, så kjøperen vil ha pengene sine igjen . . . Uten hell . . .

Selgeren har strømpistol, og da nytter det lite å vifte med en lommekniv, så sammenstøtet utsettes . . .

Jeg går den vanlige runden og snakker en stund med en som snart skal reise til RETO for å slutte med rusmidler. Han har mange spørsmål, og jeg gir ham nr til RETO og anbefaler ham å snakke direkte med folk der.

Det er en flokk mennesker ved trappen utenfor parken, og der er jo Stig!

Er Linda hjemme alene nå?

Nei, hun sitter her i trappen . . .

Der er hun, og dette ser ikke bra ut!

Hun sitter sammensunket ved siden av Stig som er opptatt med røykefolie og heroin.

Hva har hun tatt?  Har hun røykt heroin?

Slapp av!  Hun har bare fått noen få trekk, og det er umulig å gå i overdose når man røyker det. Jeg passer på henne!

Hun er jo full av piller og alkohol fra før, og du vet at hun aldri har brukt minus!

Linda! Du må våkne! Ellers må jeg ringe ambulansen!

Ingen reaksjon, og hun puster altfor sjelden . . .

Jeg holder henne oppe, så hun puster fritt mens jeg slår 113

Stig og Arve synes at jeg overreagerer.

Nei! Kan du gi deg! det går jo helt fint med henne, og vi passer på henne!

Hallo! En jente har fått i seg alkohol, speed, sobril, rivotril og valium, og for litt siden røykte hun heroin for første gang. Hun puster, men med altfor lange intervall.

Blir du der med henne til vi kommer?

Ja!

Stig og Arve tar henne mellom seg, overbeviste om at "hun blir helt fin hvis vi går litt med henne", men Linda henger med hodet og forsøker ikke å sette bein under seg, så jeg beordrer dem å legge henne i stabilt sideleie og flytte seg.

De overlater henne til meg og begynner å diskutere hvor pillene ble av, for det sto et glass Rivotril i trappen, og nå er det borte.

Jeg følger med på Lindas pust, og passer på åpne luftveier mens jeg forsøker å få henne til å reagere på smertestimuli. Lite reaksjon . . .

Så er ambulansen der, og jeg blir med, fordi jeg vet at de ikke kjenner henne på legevakten.

Motgiften virker, men så faller hun bort igjen, og det blir bestemt at hun skal ligge til observasjon til neste dag.

Jeg forteller hvem hun er og uttrykker bekymring for situasjonen hennes.

Legen er også meget bekymret, for som han sier, en slik mix tar liv . . .

Vi blir enige om at jeg skal komme innom på et møte på akuttposten neste dag for å diskutere hva slags hjelp hun trenger for at dette ikke skal skje igjen.

Lar kan hjelpe noen, men da må R-en være en realitet.
Foto: Anbjørg Eilertsen

Ruspolitisk menneskeofring.

1. Hindre mennesker i å oppdage hva tilfriskning innebærer, og at det er noe alle som vil, kan oppnå. (Ved å sultefore de beste institusjonene, og styre folk inn i et dødelig kretsløp mellom rusing og avrusning)

2. Utdeling av dødelig medisin "for å bedre helsen"

3. Påføre unge vordende par et ekstra rusproblem ved å hekte dem på LAR og frata dem babyen, i stedet for å motivere for rusfri foreldrerolle.

4. Tvangshekte barn på nark (så høye speed-doser at de får sovemedisin som helsedirektoratet ikke anbefaler til barn)

5. Nekte å bidra med forlenget opphold og godt ettervern til folk som omsider har klart å finne en behandling som funker for dem.

6. Tildele problembarn-stempel til viljesterke, uredde, energifylte barn i stedet for å støtte familie og skole med resurser som gir barnet en konstruktiv oppvekst som styrker selvbilde, selvdisiplin og samfunnsansvar.

7. Svekkelse av foreldremyndigheten, slik at barnevernet blir eneste maktinstans når det gjelder grensesetting.

Jo, det har i sannhet vært ofret nok mennesker.

Håper at politikerne nå er klare for en kursendring i retning av å rette opp dette ved å habilitere de avhengige i stedet for å resirkulere avhengigheten.

Verden trenger klartenkte mennesker, og i et globalt samfunn i rask utvikling, avhengig av evne til hurtige omstillinger, trenger vi alle menneskelige resurser, ikke bare A4-typen.

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hei, Mor! Eg må snakke litt med deg!

Du vet han der Tore som eg var med i hele går. Har du sett ham nå i kveld?

Nei, ikke som jeg kan huske. Er et noe galt?

Han forsvant jo med sekken min med alle varene . . .

Faen! Eg sliter no . . .

Skal jeg ringe deg hvis jeg ser ham?

Ringe?! Nei, mobilen måtte eg selge for å få meg en friskemelding, så den er gone . . .

Hvor bor han der Tore da?

Han har jo ikke noe sted å bo!  Det var derfor han skulle hjelpe meg å få ut noen varer, og så skulle han få sove hos meg. . .

Men han vet ikke hvem jeg jobber for . . .

Bare vent til de får høre om dette . . .

De kommer til å ta ham så jævlig . . .

Kunne du ha hjulpet meg med en tusenlapp til i morgen?  Bare så jeg får jobbet meg litt opp igjen.

Sorry! Du vet jo at jeg ikke går opp hit med masse penger på meg . . .

Der! Der er jo Tore!

Hvor ble det av deg i går? Og hvor er sekken min?

Sekken din? Vet vel ikkje eg . . .

Du kubbet jo her, og eg forsøkte flere ganger å få deg med . . . Til slutt bare gikk eg, for eg var nødt til å kjøpe meg noe mat.

De andre sa at du hadde byttet sekk med meg før du gikk . . .

Den der? Den har aldri vært din! Det er vel ikkje min feil at du knasket i deg alle de pillene og tok minus så eg ikkje fikk deg våken!

Au!

Slutt!

Feilar det deg?

Åååh, ring politi! Han e jo klin gal!

Tore har fått fatt i en lang kjepp og tar igjen.

Terje faller . . . og reiser seg fort opp igjen med en stein i hånden . . .

men i stedet for å slå, sparker han Tore så han faller og treffer steinkanten med bakhodet . . .

STOPP! Nå ringer jeg ambulansen, og da kommer politiet også!

Hallo! Mor i parken her.

Fint hvis dere kan sende to biler til den øverste rundingen i Nygårdsparken.

Be dem se etter et rødt, blinkende lys.

To personer er skadet. Den ene har slått seg stygt i hodet og blør en hel del.

Ønsker de hjelp?

Håper det. Begge trenger tilsyn av helsepersonell og eventuell sårbehandling, og den ene var bevisstløs et minutt eller så da han slo seg i hodet.

Ligger han i stabilt sideleie nå?

Nei, han forsøker å banke dem som ikke hjalp ham å ta den andre . . .

Der faller han. Skynd dere! Jeg må legge på.

Ta det med ro nå! Ambulansen kommer . . . og sikkert noen hvite biler også . . .

Har du ringt? Helvete!

Eg stikker . . .

Terje forsvinner idet to politibiler svinger inn i parken.

Tore sitter i veikanten og skjeller ut Mor i Parken for at hun ringte "akkurat når jeg fikk overtaket". . .

Hva har skjedd her?

Det var en som sparket meg . . .

Besvimte du?

Hæ . . . nei . . . ikke . . . tror ikke det . . . men jeg ser ikke klart . . .

det er noe med øynene mine . . .

Kom, så skal du få legge deg på båren, så får en lege vurdere om du skal rett opp til Haukeland . . .

Eg skal vel faen ikkje med noen sykebil . . . slipp meg! Au, han snuten knekker armen min!

Ta det rolig! Du er skadet, og vi må sjekke hvor alvorlig det er.

Hvem var det som gjorde dette?

Slipp meg! Jeg har ikke gjort noe!

Har du legitimasjon på deg?

Nei!

Hvem sitt kort er dette da? Og disse tablettene . . .

Mor går videre for å se etter Terje, men han er borte vekk . . .

Foto: Anbjørg Eilertsen

Man skal høre mye . . .

Hei!  Har du sett noen med en Glock her i nærheten?

Nei. Er det noen som løper rundt med pistol her?

Vet ikke.

Jeg gjemte den fordi jeg skulle inn og ha meg litt mat, og da jeg kom ut igjen, var den vekk!