Hvor plasserer vi sprøytenarkomane under 20 år når vi sier at vi må skille mellom unge og tunge rusmisbrukere?
Det kan alltid bli verre, uansett alder eller avhengighet.
Forebygg for alle!

Foto: Anbjørg Eilertsen

Forebygging av narkotikarelaterte skader og dødsfall kan ikke begrenses til en tale i ny og né, eller utdeling av reklamestasj.

Det må drives hver eneste dag, og positivt resultat må defineres som "det som erfaringsmessig kunne ha skjedd, men som ikke skjedde".

Hver eneste dag, hele året, lider mennesker under egen og eller andres trang til å "justere virkeligheten", ved hjelp av rusmidler.

Media presenterer overdosedødstall, men ingen presenterer en totaloversikt over hva narkotikarelaterte handlinger medfører av menneskelig lidelse og død, økonomiske og andre tap, også for alle som berøres indirekte, og samfunnskostnadene alt dette medfører.

Hvis alle som av en eller annen grunn får smaken på narkotiske stoffer som verktøy for virkelighetsflukt, skal få anledning til å utvikle avhengighet og holde på til "det koster mer enn det smaker", før samfunnet setter alle kluter til for å bidra til en snuoperasjon, svikter vi, både som medmennesker og samfunn.

Vi svikter ikke bare dem som utvikler avhengighet, og som etterhvert kan bli synlige offer for en slik "snillisme".

Nei, vi svikter alle som berøres av narkotikarelatert adferd: foreldre, søsken, barn, venner og tilfeldige berørte.

I tillegg svikter vi vårt eget samfunn, fordi konsekvensene øker med tiden, og litt etter litt kan folk komme til å protestere mot selve prinsippet å bry seg om "selvforskyldt ulykke".

Da blir alle usynlige ofre enda mer usynlige . . . .

Habilitering og rehabilitering av mennesker som direkte eller indirekte berøres av narkotikarelaterte handlinger, må prioriteres ut fra de samfunnsmessige resursene vi ellers taper, ikke bare ut fra humanitære hensyn.

Er det noen som har regnet ut hvor mange årsverk vi taper på narkotikarelaterte hendelser?

Foto: Anbjørg Eilertsen

Man skal ikke klusse med hjernen sin,

for der er ingen

reserveløsninger

Ser du 17-åringen som ligger der? Jeg hadde heldigvis god lykt.
Foto: Anbjørg Eilertsen

Hva skjedde med de uønskede åpne ruscenene i Bergen?

Ved samordnet innsats skulle dødsfall, skader og uønskede hendelser reduseres.

Det ble lovet at rusmiddelavhengige, som ønsket hjelp, skulle få "øyeblikkelig hjelp"-status.

Kommunen stengte øvre del av Nygårdsparken for renovering, og politiet tok kontroll over Bergen sentrum ved tilstedeværelse, både synlig og mindre synlig, arrestasjoner, beslag, bortvisninger og bøtelegging.

Politiets stressing av gatenarkomane bidro til at flere enn vanlig ønsket å komme seg ut av et avhengighetsdominert liv, men mange ønsket hjelp til varig rusfrihet, uten langvarig, ofte livslang behandling med LAR-medikamenter.

Storstilt satsing på LAR (Legemiddelassistert rehabilitering), med lavere terskel for oppstart, bidro til at mange opiatavhengige fikk det litt enklere økonomisk. En del LAR-pasienter fikk hjelp til å forandre livene sine, og for deres vedkommende ble livet tilnærmet normalisert, selv om avhengigheten bare var flyttet, ikke svekket.

Dessverre ble løftet om "øyeblikkelig hjelp" status ikke innfridd, til fortvilelse og i noen tilfeller med dødsfall som resultat, for mennesker som ønsket å få komme raskt i behandling for rusavhengigheten sin.

Dette til tross for at ledige plasser var tilgjengelige.

Øket tilstedeværelse av synlig politi og høyere oppdagelsesrisiko ute har ført til endret adferd hos dem som jaktes på:

Både små- og litt større selgere er svært mobile når de ute,  og driver gjerne salg innendørs.
De som kjøper for å bruke der og da, er flinkere til å rydde opp etter seg enn tidligere, bortsett fra på steder hvor mange samles, og de fleste som injiserte åpenlyst i Nygårdsparken, forsøker å finne et sted hvor de er ute av syne når skudd settes.

Risiko for overdosedødsfall øker når noen går i overdose på et sted hvor ingen ser, eller sammen med noen som er redde for at det kommer politi før ambulanse hvis de ringer etter hjelp.

Prosjektet med utdeling av Nalokson nesespray har reddet en del liv som ellers hadde gått tapt som følge av forlenget responstid fra overdose inntas til ambulanse er på plass, i forhold til når det ble ringt fra Nygårdsparken.

Mange fortelles at når de ber om døgnbehandling med rusfri fremtid, uten LAR-medisin, blir de forsøkt overtalt til å heller velge LAR.

Andre forteller at de savner en tiltakspakke for dem som angrer på at de startet opp i LAR: Døgnbehandling med nedtrapping og avslutning på LAR-medisin, avhengighetsbehandling og videre hjelp til de har fått fotfeste i en normal hverdag.