Det nytter å kjempe

Foto: Anbjørg Eilertsen

Hei Mor! Lenge siden. Er du her oppe også?

Må jo det, hvis jeg skal treffe folk som flyttet ut av byn da parken ble stengt. Du ser fantastisk bra ut!  Hvordan går det?

Bedre og bedre, må jeg si. Jeg har aldri hatt det så godt som nå. Du vet vel at jeg fikk en sønn som er nesten ett år nå?

Ja, du sa det til meg rett før han ble født, og jeg håpet at alt skulle gå bra med dere. Etter det har jeg ikke sett deg i det hele tatt, så jeg har jo håpet det beste . . .

Det går strålende, selv om jeg ikke bor sammen med moren. Vi bodde sammen i begynnelsen, men det ble så mye krangling utav det. Hun var full i hormoner, og jeg var full i usikkerhet.

Det ble ikke bedre av at svigermor påsto at jeg var irritabel fordi jeg var ruset. Hallo! Jeg var tynnhudet fordi jeg ikke ruset meg, og irritabel fordi alle negative kommentarer gikk rett inn i samvittigheten min og sved.

Til og med når jeg visste at jeg ikke hadde gjort noe gale, følte jeg at jeg ikke strakk til.

Damen min trodde heldigvis på meg, men vi kunne begynne å krangle fordi jeg ville trene, og hun hadde mer lyst til at jeg var hjemme med henne.

Til slutt ble vi enige om at jeg skulle flytte hjem til min mor i en periode, men vi forlovet oss for å vise alle at vi er en familie, uansett.

Det ble slitsomt med all bussingen til og fra, men bortsett fra det, har alt gått mye bedre. Nå kan jeg være der i dagevis uten noen krangel, for vi vet begge at vi ikke er nødt til å være på samme sted hele tiden. Vi planlegger å finne oss en annen leilighet, like langt fra begge svigersene, og så skal vi gifte oss. Jeg elsker henne fordi hun viser at hun tror på meg, til og med når jeg tviler på meg selv . . .

Gratulerer! Gi meg en lyd når dere flytter inn i den leiligheten, og så må du hilse masse til Kristin.

Takk! Jeg har forresten vært rusfri i nesten 18 måneder nå, unntatt på alkohol, og det har jeg ikke rørt siden rett før Erik ble født, for jeg merket at hvis jeg tok bare én cider etter at vi hadde kranglet, fikk jeg russug. Nå er jeg så vant til det, at det går helt fint å takke nei til alkohol også.

Imponert! Du er en fighter, vet du. Jeg husker hvordan du kjempet for å slutte med heroin, og hvor stolt du var da du klarte det.

Hva skal du nå? Har du tid til at vi tar en lunsj sammen når vi kommer inn til byn?

Sorry! Det må vente til en annen gang. Jeg skal hente Erik hos svigermor, og så skal jeg lage middag til Kristin kommer hjem fra jobb. 

Hils masse, så holder vi kontakten. Kjempeglad i deg!

Veldig glad i deg også. Du vet jo hvor jeg hadde ligget hvis du ikke hadde oppdaget meg den gangen.

Uff! Ikke snakk om det! Sjelden at jeg har vært så redd. Heldigvis gikk det bra.

Hjelp til selvhjelp

Litt om hvordan det er å være Mor i Parken, og historien om en jente jeg traff.
#MoriParken