Perspektiv

Han tror visst at ingen ting biter på ham! Nå har han hatt tre overdoser i løpet av tre måneder, og han lo da jeg brukte det som argument for at han måtte i behandling. "Se på meg! Ser jeg ut som et narkovrak?" spurte han. Og det gjør han jo ikke, men det er jo ingen tvil om at det er avhengigheten som tar valgene for ham . . . Jeg har begynt å bli redd for å ta telefonen når jeg ikke vet hvem som ringer . . .

Jeg har spist massevis av piller mot angsten og smertene i mange år, men det har bare blitt verre. De to siste årene har jeg brukt alt, og satt sprøyter flere ganger daglig. Samtidig har jeg gått i jobb, tatt meg av sønnen min og hjemmet vårt. Men på søndag oppdaget sønnen min hva som foregikk, og han ble helt vettskremt. Han sa at han flytter omgående og vil ikke se meg mer, hvis jeg ikke legger meg inn i behandling. Så nå har fastlegen min sendt søknad. Det eneste jeg er redd for nå, er å miste førerkortet før jeg blir innlagt, for jeg må jo bruke kommunen sin bil i jobben min . . .

Du må si til dem at de må slutte å gi problemene svømmeundervisning!

Jeg klarer ikke å ha det slik lenger! . . .  men jeg tror ikke jeg er klar for behandling, for . . . egentlig trenger jeg bare en mann som virkelig elsker meg og er trofast . . .  ja, og så noen øl, selvfølgelig! Ikke se sånn på meg! Det er jo det som er så jævlig med alkohol, at det funker! . . . der og da, i hvertfall.

LAR-legen nekter meg piller mot angsten. Tror han at angsten forsvinner bare man får statsdop daglig? Hvis det var så enkelt, hadde jo folk som gikk på pulver, holdt seg unna piller. . .